Det blir nå hevdet? i ytringsfrihetens navn – at retten til å sjikanere, latterliggjøre og forhåne en annen skal være en grunnleggende rett i vårt samfunn. Og at den andre ? som sjikanen rammer ? skal måtte finne seg i det. Det er spilleregler i demokratiet.
Når en lærer står frem i det offentlige rom og bekjentgjør at han forakter den tro som gir identitet til et flertall av hans elever, så må det kunne passere. Læreren skal ha tillatelse til det. Elevene må avfinne seg med det. Og læreren skal kunne fortsette i sitt «kall» – som hun skriver, Hege Storhaug i Aftenposten, 21. januar.
Jeg har å gjøre med noen institusjoner for barn. Da leser jeg Barnehageloven med forskrifter. De bygger på «grunnleggende verdier», står det. Og «menneskeverdet» er det mest sentrale.
«Menneskeverdet» angår dypere begrunnelser «for det enkelte menneskets ukrenkelighet», står det. Det viser til «at både i samfunnet som helhet og i den enkelte institusjon må hvert individ møtes med respekt for sine ideologiske og religiøse overbevisninger.»
Det lærer vi barn når de er små. Men setter til side når de blir større! Da sier vi at man ? med ytringsfriheten ? skal kunne sjikanere de samme overbevisninger! Og læreren som sjikanerer, skal kunne fortsette i sitt lærerkall, slik Hege Storhaug skriver.
