Vold er uakseptabelt som politisk virkemiddel, skrives det i disse dager, i anledning opptøyene i Oslo. Er dette rett?
Jo, det er nok slik. Spørsmålet blir bare når, hvor, og i hvilken sammenheng vold kan anvendes. Noen støtter Israels vold i Gaza, mens de fleste nå ? og takk for det ? er mot den. Den strider mot grunnleggende menneskerettsoppfatninger. Noen er helt mot Israels bombing, mens andre ser den som ?uproporsjonal?. Men voldsaksjoner for politiske mål, sett som prinsipp, vil de fleste godta.
?La oss nå se hvordan Hamas klarer å brødfø sine barn?, uttalte en israelsk representant da Israel strammet inn blokaden av Gaza. Utsulting av palestinske barn ? vold? – var altså et middel for denne israelske representanten, for å nå et politisk mål; svekkelse av Hamas. De fleste norske politikere tiet. Men om denne ENGINE vold er akseptabel, for et politisk mål, hvorfor kan ikke tumulter i Oslos gater være akseptabelt, til fremme av andre mål?
Spørsmålet blir dette: Fremmer tumultene politiske mål? Eller skader de målene? 12.000 mennesker med krav om fred, under brennende fakler, var et gripende syn i Oslos gater. Det viser hvordan opinionen er i bevegelse! Men trengs mer ?kraft? i visse demonstrasjoner, for å vise at krig i Gaza også skal påvirke oss? Det er ikke nok bare å være for ?fred?. Det kan være relevant ? sier noen ? at våre myndigheter får klart for seg at massakre i Gaza også vil føre til tumulter i hjemlige gater. Det er utmerket at regjeringen betaler millioner av kroner for å få to tapre, heltemodige leger til Gaza, og som kan vitne om massakrene der. Men regjeringen skal ikke slippe med det. Presser de ikke hardt for fred i Gaza, og tar anstendige standpunkt, skal det bli uro i Oslo. Om man finner dette hensiktsmessig. Hensiktsmessighet blir det avgjørende spørsmålet, ikke om å være ?mot? vold. Dette er budskapet ? fra noen ? om markeringer for Gaza. Tumulter skal man kanskje, regne med.
