Spørsmål:
Hei
Jeg er en jente på 24 år fra Jordan, og har forelsket meg i en mann på 30 år som kommer fra Irak. Ble kjent med han via en venninne på jobb. Etter hvert fortalte jeg mine foreldre om han fordi vi var klare for ett seriøst forhold.
Min mor reagerte på en veldig dårlig måte, og aksepterte han ikke. Familiemedlemmene hans har også snakket med foreldrene mine, fordi han ville fri til meg, men de sier Nei, uansett. Grunnen er at han er fra Syria.
Han har prøvd å snakke med mine foreldre, og prøvd å bli kjent med dem, men de vil ikke ha noe med han å gjøre. Jeg selv har alltid respekter min familie og gjort alt for å gjøre dem glade. Men i denne situasjon har jeg innsett at de ikke bryr seg om meg. Jeg har snakket med dem flere ganger, men ingenting hjelper.
Jeg jobber på kveldstid, så jeg er ikke så ofte hjemme. Og da har jeg unngått å snakke med min familie.
Dette har holdt på i over ett år nå. Mine foreldre er veldig gode muslimer, mener de, men som jeg har oppfattet, så skal muslimer kunne klare å gi andre mennesker sjanse. Jeg har unngått å spise, fordi jeg er lei av livet mitt, siden jeg ikke kan få den personen jeg elsker. Jeg har tenkt at det å ha tålmodighet» skulle hjelpe, men nå har vi ventet lenge.
Så mitt spørsmål er: Har du noen råd til hva jeg skal gjøre? Kan jeg bare rømme hjemmefra og gifte meg med han? Jeg vet ikke hva mer jeg kan gjøre, men en ting vet jeg. Og det er å ikke gi opp den kjærligheten jeg har med han! Han er min første kjærlighet, og det skal bli sånn til evig tid.
Svar:
Hei
Takk for din mail.
Jeg tenker på to ting:
1.) Forelskelse. Du er tydeligvis veldig forelsket. Det kan være godt og hyggelig. Og også viktig. Samtidig er det ikke alltid at forelskelse holder veldig lenge; forelskelse kan blekne og gå over. Derfor kan det iblant være litt farlig å legge for stor vekt på en forelskelse. Samtidig har din forelskelse vart lenge, og da må vi tro at den stikker ganske dypt, vil jeg tro.
2.) Giftemål. Det er selvsagt helt uakseptabelt at dine foreldre er mot den personen fordi han er fra Syria! En slik holdning kan ikke aksepteres. Den har ingen ting med islam å gjøre; tvert om! Snevre nasjonalistiske tanker hører ikke hjemme i islam! Det bør dine
foreldre vite! Profeten Muhammed (fred med ham) hadde folk fra flere nasjonaliteter rundt seg, og han verdsatte alle likt.
Jeg synes at du må snakke med dine foreldre en gang til! Og blant annet også peke på det islam lærer; at det er ikke rom for diskriminering, heller ikke ut fra nasjonale hensyn!
Da håper jeg at dette skal gå bra! Og valg av ektefelle vil i siste instans være ditt eget valg.
Mvh
Red
