Spørsmål:
Assalam alaikum
Jeg er en jente på 18 år, håper på svar fortest mulig.
Nå har fastingen startet, og jeg har gruet meg til å begynne å faste, ettersom jeg syns dette er svært vanskelig og utfordrende. Dagen så langt, har vært forferdelig for meg! Beklager språkbruket, men jeg ønsker virkelig å gjøre opp for meg og tilfredsstille Gud, men finner fastingen svært utfordrende. Vi faster tross alt i sommermåneden og solnedgangen er jo ikke før 23.00-tiden. Når jeg faster har jeg ikke så god hensikt, og er for det meste litt små-irritert og sur, for at jeg er nødt til å faste, og ender med tårer, noe som igjen utfordrer hensikten med Ramadan.
Jeg lurer derfor på om det er mulighet for meg å gjøre opp for fasten, enten ved å faste så lenge jeg klarer, eller følge en annen tidsplan, ettersom ramadan er veldig hard i år da det mørkner så seint. Jeg har søkt rundt for å finne mer informasjon om hva jeg kan gjøre, for å kunne gjøre opp for fasten. Noen steder står det bl.a. ?Men vi må huske at fasten er for de sterke og friske. De som ikke kan faste, kan mate en fattig og få samme belønning.? Også i et utdrag for koranen:
(2,184) Fasten varer bestemte dager. Om noen er syk eller på reise, skal han faste et antall andre dager. Den som finner det vanskelig å faste, kan i stedet gi mat til en fattig. Men best er å gjøre det gode av seg selv! Å faste er til eget beste, om dere bare visste.
Derfor lurer jeg på om dette stemmer, kan jeg gjøre opp for meg ved å mate en fattig eller donere penger? Hadde satt utrolig stor pris på svar og en grundigere forklaring på det hele. Jeg vil tilfredsstille Gud, men ønsker å gjøre det på en måte som vil bli godtatt, og ikke fordi jeg er nødt til å faste, og gjøre det med hensikt for at jeg er redd for straff osv.
Setter stor pris på svar takk på forhånd.
Mvh.
en muslimsk jente som sliter med fastingen.
Svar:
Hei, muslimsk jente!
Du spør som sikkert mange andre også gjør! Om fasten! Ja, fasten i Norge er ytterst slitsom nå, med mange timer fra soloppgang til solnedgang. Samtidig med fasten skal man leve et mest mulig normalt liv. De fleste klarer det dårlig.
Vanskelig faste
De sliter seg gjennom fasten, på «halvt gir» i daglige gjøremål. Vi kan spørre om det er slik det skal være? Mange reduserer på daglige arbeidsoppgaver. Men i et sekulært, ikke-muslimsk samfunn som Norge, tillates ikke det! Noen ber til og med om sykmelding. Andre reiser langt bort under fasten, til land der dagene ikke er så lange. Og tror at de har funnet en løsning ved det.
De som har mulighet for det, sover lenge på morgenen. Og/eller de tar lange middagslurer. Slik prøver de å gjøre dagen kortere. For å holde «fasten». Men for dem som dette gjelder: Tar de vare på innholdet i fasten?
Jo, mange tar fasten punktlig, med oppretthold av daglige plikter! Men for mange ? i Norge ? er det vanskelig. I muslimske land, derimot, er situasjonen en annen! Der fungerer samfunnet ofte på «sparebluss» under hele ramadan! «Alle» tar det med ro, forkorter arbeidsdager og skrur alt daglig tempo ned. Vi kan ikke det i Norge!
Da må det være tillatt å tenke! – Og tilpasse islam, og ramadan, til disse egne realiteter! Dette er ikke i strid med islam, tvert om vil mange si, for islam er en tro og en livsstil for det virkelige livet!
La oss gjenta dette: Islam er en tro og en livsstil for det virkelige livet! Vi skal holde på riter, ja, visst! Men også mestre daglige oppgaver! Hvordan kombinere de to? Vi må forholde oss til den virkelige verden rundt oss.
Falsk faste
Eller skal vi lukke øynene for dette, prøve å sove det bort, slumre lenge på en sofa, gå for halv maskin på jobben, eller på skolen, der hvor du er, eller prøve å trikse det bort ved å reise til et fjernere land? Nei, jeg synes ikke det er riktig! Det skal ikke være slik! Vi fyller ikke fastens innhold ved å oppføre oss på den måten. Vi skal være bevisst Gud! Vi skal reflektere over fattigdom og sult. Vi skal tenke over hva det dypere sett, er å være et menneske. Trimme vårt åndelige vesen.
Formalisme
Vi gjør ikke dette ved ? på formalistisk vis ? å insistere på ikke å spise og drikke, i 18-20 timer! Det er, vil jeg tro, naivt. Det er langt fra det islam ønsker og forventer fra oss! Og fra den forpliktelse som er lagt på oss! Å faste er og skal være, et gode for oss! Som del av et normalt, og ellers også islamsk pliktfullt og engasjert liv.
Innspill om faste
Skal jeg komme med et enkelte innspill om faste? I en norsk virkelighet? Da våger jeg meg frempå med dette:
- Faste som tradisjonen sier, fra lyset som om morgenen fremstår der ute, fra verdensrommet for ditt øye! Og til sol går ned! Det kan være 18-20 timer! Men vær den tiden Gud bevisst, frykte Ham, tenk over ditt liv og livets mening, tenk over den sult du kjenner, vær Den høye nær! Med andre ord: Triks ikke dette bort ved å sove lenge om morgenen, dorme timer på en sofa, eller reise av sted til et annet land der dagen er kortere enn dette! Eller ved å sløve om dagen på den jobben du har. Det er flott!
- Velg fastetiden i for eksempel Mekka som din fastetid! Du er ikke selv der, og ser ikke det første morgenlyset med ditt øye. Men du velger å tilpasse deg den tiden.
- Du velger en egen tid, naturlig for det som er livet ditt her! Du faster det du synes er naturlig, og riktig for deg. Ledende imamer har sagt at det kan gjøres! De sier at du starter fasten, og så faster du det du synes du orker. Med ivaretakelse av andre oppgaver som hører ditt dagligliv til. Imamer gir deg anledning til det. Og skal jeg våge å hjelpe deg? Er du voksen, og frisk, vil jeg foreslå en fastetid på åtte, ti eller tolv timer. Er det veldig galt? Barn under pubertets alder skal ikke faste. Men for ungdom kan en fastetid foreslås til kanskje seks eller syv timer? Eller er det galt?
- Dette er også et valg, som det pekes på i Koranen, og slik som du selv siterer (over): Om en finner det vanskelig å faste, kan en i stedet gi mat til en fattig.
- Kan en tenke en tanke til? I samsvar med islamske verdier, om en mulig kombinasjon: Du faster det som du «orker», etter skjønn. Det skal altså være tillatt. Og så gir du også «mat til en fattig». Det kan være anstendig handling.
Men som vi alltid bør vite, i alle ting som vurderes: Det er bare Gud som vet!
Samtidig verdsetter Gud, det lærer vi i islam, at vi prøver å tenke etter.
Vennlig hilsen
Red
