Spørsmål:
Er det slik at kvinnen skal være mannen underdanig? I såfall, er ikke det ganske diskriminerende?
Svar:
Skal kvinnen være mannen underdanig? Igjen må man bruke hodet, og knytte tekster i et dokument til dets prinsipper og moral.
Vi tar utgangspunkt i Bibelen. Der heter det: "De gifte kvinner skal underordne seg under mennene sine som under Herren selv." (Ef 5,22). Og videre: "Liksom kirken underordner seg under Kristus, skal en kvinne underordne seg under sin mann i alt." (Ef 5,24) Vi vet at Kirkens menn (og kvinner) i dag tolker dette bort fra det skrevne, og samholder det med prinsipper for likverdighet.
Hva sier Koranen? At menn og kvinner er likverdige! De er skapt av samme substans (kvinnen ble ikke skapt av mannens ribben). Menn har rettigheter i forhold til kvinner, og kvinner har rettigheter i forhold til menn, de skal leve i harmonisk samspill.
Det står riktignok i Koranen at "menn har autoritet over kvinner", ut fra egenskaper Gud har gitt, og fordi menn gir kvinner underhold (4,34). Men utsagnet er historisk betingen. For hvilke egenskaper er det Gud har gitt? Mange tolker dem som fysisk styrke, til gjennom arbeid å gi kvinner underhold. Men om menn ikke gir kvinner underhold, fordi menn og kvinner sammen opprettholder familie, hus, barn og hjem, i felles ansvar, da faller premissene for utsagnet bort.
Gud sier i Koranen: "De som tror, menn og kvinner, er formyndere for hverandre, de forordner det rette og forbyr det urette." (9,67) Menn og kvinner er likverdige.
Tillat likevel et P.S. Og nå snakker vi nok litt fra "sjelen". Er det ikke slik, i alle institusjoner, at de fungerer dårlig med en "flat struktur", dvs. at flere bestemmer like mye? Om ting skjærer seg, for eksempel. Kan det være greitt at man i utgangspunktet har definert hvem som i så fall tar en avgjørelse? At noen har litt mer autoritet?
Kanskje gjør Islam det. I familien, mener jeg. Og muligens er det ikke så dumt? Skriv till oss og si hva du mener.
