Vi har hatt Verdens pressefrihetsdag. Men dette er en illusjon. Pressefrihet er for de styrende grupper, de som fremmer de rådende ideologier; pressen er tilgjengelig for dem! Andre og opposisjonelle personer settes i praksis til side.
For disse er ikke «inne», i journalistene bilde, og de gis ingen rettmessig plass, om det var pressefrihet.
Og pressen konsoliderer seg selv, og deres eget standpunkt. Pressen er ensrettende og konserverende. Ta dette eksemplet fra Aftenposten.
Den 24. april i år sendte jeg dette i mail til Aftenpostens Per Egil Hegge: Hei. Tillat meg en forespørsel. Du skrev i din spalte i Aftenposten i går, at Aftenposten daglig evaluerer foregående dags utgaver med tallkarakter. Evalueringen sendes elektronisk til alle ansatte.
Det gjør undertegnete nysgjerrig. Kan jeg spørre: Hvem foretar den evalueringen? Blir hver eneste artikkel evaluert? Og: Hvilke kriterier legges til grunn for en slik evaluering? Ser man på språk, innhold, valg av tema, og/eller analysen som presenteres? Videre: Hvilke tallkarakterer blir gitt? Og hvordan forventes det at artikkelskriveren skal «bedre» sin artikkel, og oppnå en høyere karakter? Takknemlig for svar. Mvh Trond Ali Linstad.
Per Egil Hegge svarte: På grunn av min pensjoniststatus kan jeg ikke svare utfyllende på dette, så følgende er vel det beste jeg kan levere: Den foretas på skift, det er ikke én fast evaluerer. Jeg kjenner ikke detaljene, dette er en ny ordning. Tallkarakterene er fra 1 til 6, med 6 på topp. Hovedvekten legges på presentasjon og leservennlighet, men innholdet blir også vurdert. Skribenten forutsettes, ikke bedre enn jeg vet, å ta dette videre i samarbeid med sin nærmeste overordnede. Samtidig måles også antall ?treff? på den elektroniske utgaven. Vennlig hilsen Per Egil Hegge.
Jeg spurte i en ny mail: Takk for svar. Men dette reiser et nytt spørsmål, fra min side: Vil ikke den evaluering du beskriver, bety at den enkelte skribent føler å ha en viss «mal» å forholde seg til? Og dette i forhold til både presentasjon og leservennlighet? Og videre også når det gjelder innhold?
Ja, ta dette med innhold. Skribenten «vet» hva som forventes av han/henne fra avisens side, og hvilket innhold å presentere ? for eksempel i konflikten mellom palestinerne og staten Israel ? for å få seks i avisens evaluering, og bifall fra nærmeste overordnede.
Er det ikke slik? Blir ikke avisens «evaluering» en praksis for å konservere, og for å konformere? Kort sagt: Systemet virker ensrettende?
Undertegnete venter på svar. Står Aftenposten for en åpen presse? Eller er dette en illusjon? Pressefrihet, om den finnes, skjer på de styrendes premisser. Å tenke annerledes er feil.
