Share on Google+
Share on Tumblr
Share on Pinterest
Share on LinkedIn
Share on Reddit
Share on XING
Share on WhatsApp
Share on Hacker News
Share on VK
Share on Telegram
Verden

Ensidig om demokrati

Nå snakkes og skrives det mye om demokrati, i mange aviser. De tusentalls mennesker i gatene, i Midtøsten ? ønsker de ikke demokrati? Var det ikke dette som brakte dem dit? Da kjenner vi oss igjen i dem, og trekker den konklusjonen, at demokratiet, det er allmenngyldig.


Men det kan være en forenklet slutning. Spørsmålet blir – demokrati, ja, vel, men hvilken ENGINE demokrati? For det finnes flere varianter av det. Og er det Vestens liberale demokrati ? styreformen i Europa og USA ? som folkene kjemper for, i Tunis, Egypt og Algerie, og i Bahrain, Libya og Jemen? Eller har folkene der andre forestillinger, om hva demokrati kan være?

Det er et faktum at demokrati kan ha variert betydning, hos folk i forskjellige situasjoner, og i ulike deler av verden. I mesteparten av den vestlige verden er demokrati forbundet med liberalisme, sekularisme, og valgbaserte politiske institusjoner. Men for noen ? muslimer, for eksempel, og andre som har, eller har hatt, erfaring med autoritære herskere, gjerne knyttet an til fremmede makter ? er demokrati snarere forbundet med selvstyre og frihet fra undertrykking. Så hvilket demokrati er det de ønsker, folk i gatene i Kairo eller Benghazi – er det virkelig det liberale og sekulære demokratiet, slik vi finner det i Vesten; her hos oss?

Det vestlige demokratiet går gjerne sammen med kapitalisme. Og det vektlegger samtidig individualisme. Når folk i vestlige land hører at folk i, for eksempel Midtøsten, kjemper for demokrati, så tenker de kanskje slik: ?De ønsker å bli som oss! De lengter etter den modernitet, og de universelle verdier, som det er vi som fremmer!? Og konklusjonen deres blir da denne: ?Vårt eget globale hegemoni, når det gjelder ideologi og styresett, er altså legitimt.?

Men for eksempel muslimer – og fortsatt i Midtøsten ? kan snarere tenke slik: ?Vi ønsker et politisk system, og en regjering, som representerer våre egne verdier, heller enn verdiene til disse andre; utenforstående. Og vi ønsker vår egen uavhengighet, i forhold til vestlig styre.? Skjønt noen utdannete klasser, i de land som det gjelder, kan misoppfatte folkets ønsker, og legge sine egne tolkninger, inn i hva demokratiet er ? og i det være sterkt påvirket av Vestens tanker.

Og ofte er det disse klasser, som vi hylle – i begeistring over massene i gatene, i Midtøstens store byer. Men det ligger en motsetning i dette, som vi bør kjenne til.

I Vest betyr ?modernitet? et skille, mellom stat og kirke. Det kan ha røtter i kristendommen, som er en religion av tro – og ikke lov. Mens islam, i motsetning til dette, er en religion av både tro og lov. Det er ikke mulig i islam, å skille mellom det guddommelige og det sekulære. Visst fins det sekulære regimer, i Midtøstens moderne historie, men da som resultat av press utenfra, og ikke av indre ønsker. Tvert om viser historien i Midtøsten, at når folket selv får velge, blir resultatet islamske styrer.

Politikere og observatører i Vest må legge til side den forestilling, at spredning av demokrati i Midtøsten, skal bety spredning av vestlig ideologi. Tvert om kan mer demokrati i regionen, fremme politisk islam. Og sett ut fra Vestens interesser – om stabilitet, hegemoni og kontroll ? vil det kunne bety økt konflikt. Vi skal ikke se bort fra det.

23250cookie-checkEnsidig om demokrati