Skal vi avslutte med en spekulasjon som kan være sann eller ikke sann – men som løfter vårt blikk på den store verden, og på de historiske forandringene i den, rundt nasjoners framveks og undergang, og vekslingen i de rådende sivilisasjoner?
For hvem har sagt at vår tids dominerende sivilisasjoner skal forbli netIndexp det? Kan nye sivilisasjoner oppstå, bli sterke og ta over for de gamle? I dag dominerer Vestens kultur og sivilisasjon over verden. Den sivilisasjonen har mye godt ved seg. Alle trenger å lære av den. Men den bærer også på negative elementer, som kan være i vekst. Vil man, på sikt, kunne se et skifte?
Hva skulle bli drivkrefter i et slikt skifte? Moralske, økonomiske, militære eller naturmessige, knyttet til økologi?
Hvorfor skulle ikke et skifte komme? Slik har det jo alltid vært, at en ledende nasjon har gått under og en annen har framstått, en dominerende sivilisasjon er blitt svekket mens en annen har tatt dens plass.
Historien vil – tror jeg – fortsette på det viset, i dens lange løp. Som en fortsettelse av hva tidligere har skjedd. Og slik det også er omtalt i Koranen:
“Har de ikke reist i verden og sett hva slutten ble for dem som har levd før? Disse var mer tallrike, mektigere og satte større spor etter seg på jorden. Men det hjelp dem ingenting, alt det de hadde oppnådd. (40,82)
Og: Hvor mangen nasjon har Vi ikke ødelagt, som blomstret i ryggesløs velstand?” ( 28,58)
Nasjoner oppstår og forgår.
Og så til spekulasjon, som kanskje kan være en realitet, om skiftningene i nasjoner og sivilisasjoner:
“Hos noen begynte sykdommen i hodet, med blodskutte øyne og hovent ansikt. Den spredte seg til halsen og fjernet dem fra menneskeslekten. Andre fikk flommende tarm. Eller puss-fylte hevelser og feber så de døde på to-tre dager.”
Ja, slik skrev en historiker på 500-tallet om symptomene på byllepest, som ødela Det romerske riket og langt videre deler av verden på 600- og 700 tallet. Egypt var først til å bli angrepet.
Pesten kom gjennom havnebyen Pelusium, som i mer enn tusen år hadde vært inngangsport for Egypt fiender: persere, syrere, romere, grekere. Fienden denne gangen bar ikke rustning, men var usynlig, og ble brakt til land i pelsen på skipsrotter.
Pelusium ble snart lagt øde. Pesten spredte seg til Aleksandria og Konstantinopel, og så til andre deler av Det romerske riket. Opptil en tredjedel av befolkningen avled, og i hovedstaden døde mer enn halvparten.
Ukjent for denne befolkningen var at også andre deler av verden ble rammet av katastrofer. I Sør-Kina oppsto hungersnød, og det raste bitter borgerkrig. På de mongolske steppene pågikk opprør. En kuldeperiode med epidemier rammet Japan, og i Sør-Amerika gikk sivilisasjoner under.
Hva lå bak disse historiske hendelsene av ulykker og voldsom omveltning? Var de tilfeldige sammentreff? Eller hadde de en felles grunn?
Vitenskapelige og historiske fakta peker mot det siste, med økologi som felles nevner.
I februar 535 etter vår tdsregning skjedde det et veldig vulkansk utbrudd i Sørøst-Asia, mellom Java og Sumatra. Opp til 8000 kubikk-kilometer med flytende lava ble presset opp til jordoverflaten, som sprakk. En veldig sky av aske veltet ut, fulgt av mengder med rødglødende lava. I alt ble flere dusin kubikk-kilometer lava, tusenvis av kubikk-kilometer med fordampet sjøvann, og enorme mengder finkornet aske slynget til himmels, og betydelige deler ble drevet inn i jordens øvre atmosfære.
Utbruddet endret verdens klima.
I Mongolia inntrådte tørke, som undergravde den heste-baserte økonomien. Avarernes nomadiske imperium raknet og åpnet veien for tyrkerne framvekst.
Fordrevne avarere flyktet til Europa og invaderte Det romerske riket.
I Det fjerne østen ga sult og kaos en situasjon som endte med Kinas samling.
I Arabia ødela de klimatiske endringene en av den gamle tids fremste ingeniør-kunster, Marib-dammen og dens veldige vanningssystem, med folkevandring som resultat.
I Øst-Afrika virket den økologiske katastrofen blant annet inn på gnagerbestanden, og utløste byllepesten som spredte seg til Middelhavet, slik vi har sett.
(Kilde: David Keys i The Independent, 9. juni 1999)
Spekulasjon? Realitet? I hvert fall er det illustrerende for hva som kan skje med økologi i ubalanse.
Blir det lærdommer for oss?
Ja, menneskene er stattholdere på jorden, og hvordan skjøtter vi den? Dette var Adams dont, å være jordens forvalter.
Naturkatastrofer kan gi politiske endringer og vekslinger blant sivilisasjonene. Nye makter oppstår.
Den høyeste vet hva som skjer og går de veier Han vil.
Koranen sier:
“Han skapte himmel og jord med plan og hensikt. Han formet dere på beste vis.
Ham vender dere tilbake til. (64,3)
