Ekteskap og kjærlighet

Spørsmål:

Hei!

Veldig bra nettside som har gitt meg mange svar. Takk for jobben dere gjør, det har gjort meg til et bedre menneske.

Jeg har spørsmål angående ekteskap og kjærlighet. Jeg er 21 år gutt med opphav fra Kurdistan. Jeg har funnet en fantastisk jente som i likhet med meg, er i høyere utdanning. Vi har vært sammen i to år, og vi har vært hverandres første kjærlighet. Vi er dypt forelsket.

Foreldrene hennes ser ut som å like meg veldig godt, og det er veldig bra med dem. Når det går motsatt vei, så er det litt problematisk. Det er at hun er norsk, og jeg har kurdiske foreldre. Dette har vært et tema før, men jeg prøver å få et konkret svar. Hun har ikke møtt mine foreldre på to år. Det har på en måte vært skjult, men jeg vil gjerne vise henne til foreldrene mine. Jeg ber og leser Koranen, men på norsk, da jeg ikke klarer å lese arabisk.

Som person tenker jeg at det skal ikke være problem, hvis to elsker hverandre og vil ta neste steg. Vi har kun vært sammen i to år, så det vil være flere år før det store steget kommer, men vi begge vet at det vil komme.

Spørsmål:

1. Hva kan jeg gjøre for å bevise for foreldrene mine at hun er bra jente? Hun verken fester eller drikker, det har hun valgt helt selv, og det er fint.
2. Hun respekterer at jeg er muslim, og jeg respekterer at hun er kristen, men vi tenker at barna skal bestemme selv, men lære om begge to, er dette riktig?
3. Jeg skal det, fordi jeg mener at Islam er en veldig viktig del av meg, og ikke fordi familien min vil det, men at jeg føler at det er riktig religion å følge.
4. Er det zina å gifte seg med en norsk kvinne?

Til sist vil jeg si at jeg mener at det ikke handler om religion, men om kulturforskjeller.

Takk for alt dere gjør!

Svar:

Takk for din e-post med spørsmål.

Det er hyggelig å høre fra deg! Og gledelig med gode ord om kjærlighet. Det minner meg om et vers i Koranen:

• Blant Guds/Allahs tegn er at Den høye skapte partnere/ektefeller til dere av samme substans og la kjærlighet og ømhet i deres hjerter. I det ligger tegn for den som tenker etter. (30,21)

Ja, kjærlighet og ømhet er fra Gud/Allah! Det må tas vare på. Samtidig kan begge være en skjør ting, som derfor må pleies. Håper dette går bra med dere!

Jeg legger til et annet vers fra Koranen som kan være viktig for deg/dere:

• Tillatt for deg (som muslim) i ekteskap er en sømmelig kvinne fra dem som fikk åpenbaringer før (som kristne). (5,5)

Et vers til fra Koranen, som også kan angå deg/dere:

• Om Gud/Allah hadde villet det, hadde Den høye gjort dere til ett (tros-)samfunn, men Den høyes vilje er å sette dere på prøve ved det Den Høye har gitt dere (av åpenbaringer). (5,48)

Islam er tolerant, og her som nevnt mot kristne!

Svar på spørsmål

Da til svar på dine spørsmål:

1. Jenta tror (på Gud/Allah) og følger moralske grunnprinsipper: det er bra!
2. Dere viser hverandre religiøs respekt; som Gud/Allah venter av oss! (5,48). Fint å la barna velge! («Det skal ikke være tvang i troen», Koranen (2,256).
3. Fint å følge sin tro ut fra det man finner riktig.
4. Svaret på det er nei! Du kan gifte deg med jenta du er glad i. Islam sier ja til det.

Jeg er enig i det du skriver, at de innsigelser og betenkninger du viser til, ikke dreier seg om religion, men om kulturforskjeller. Og slikt må man rasjonelt kunne diskutere.

Da blir jeg dristig og anfører at om overleverte kulturelle holdninger ikke har et klart rasjonelt og logisk grunnlag, må det være lov å rokke ved dem. Ja, Koranen sier det selv, i denne kritikk:

• Men når de blir oppfordret til å følge det Gud/Allah åpenbarer, så sier de: «Vi følger bare det våre forfedre fulgte.» (2,170)

Med all respekt for foreldre og forfedre – og Koranen sier vi skal vise det! – så er vi pålagt å tenke selv; med Koranen som grunnlag. Det er nødvendig å gjøre.

Vennlig hilsen
Trond Ali