Under overskriften ”Alle profetens menn” behandler Morgenbladet, lett skadefro, Profetens Ummah, 9. november.
At gruppens talsmenn ikke er spesielt flinke til å argumentere for seg, gir dem, i Morgenbladet, et lett latterlig skjær. Og det er kanskje OK, for gruppen skal jo eksponeres.
Men hva om gruppen har rett? Jeg mener, i hvert fall i et par spørsmål? Gruppen snakker mest om utenrikspolitikk, og i mindre grad om religion, som Morgenbladet også påpeker. Så bør vi snakke politikk med dem.
Ha dette som bakgrunn: Selv en klokke som har stanset, viser riktig tid to ganger i døgnet! I hva kan Profetens Ummah ha rett? Det følgende er to politiske spørsmål, som de med fornuft kan fremme.
Hva i all verden har norske soldater hatt i Afghanistan å gjøre? Vi har lest deres oppildnete skildringer, ja, nesten som seksuelle nytelser, skriver de, av å sikte på, og drepe motstandere. Og hvordan de med slagord som: ?Til Valhall!?, har angrepet i uprovoserte situasjoner. Nå er soldatene blitt hentet hjem, tilbake fra en krig som er tapt. Men skjer det noen selvransakelse her hjemme, om hva vi egentlig har vært med på?
Og så er det dette tilbakevendende spørsmålet, om Israel undertrykking og urett mot palestinerne, med støtte fra USA og Vesten, der Norge også spiller med, eller i beste fall er taus. Det skal skape motstand og ?ekstremisme?, og det uavhengig vil jeg si, av hva barnevern og politi skal mene, instanser som man mener skal inn.
I slike og liknende spørsmål kan opposisjonelle ha rett – selv om klokken deres ellers har stanset. Tør vi å innse det?
