Egypt er så visst på ville veier! Muslimer ? i navnet, i hvert fall, ved Det muslimske brorskapet ? overtok makten i Egypt etter Mubaraks fall, i februar 2011. De vant et valg, og ble gitt mulighet til å føre landet inn på et nytt spor.
En stor utfordring! Men de klarte ikke den utfordringen, de sviktet. Dels gjaldt det allmenn inkompetanse, det må man kunne si. Men verre var likevel dette, at de brakte med seg illusjoner om roller og makt i det egyptiske samfunnet, og var på ingen måte i stand til å rydde opp i det. Det ga grunnlaget for deres fall.
De hadde ikke lest Karl Marx, for å si det sånn, om klasser, makt og ideologier som er til stede i samfunnet. Og heller ikke hadde de lest Ruhollah Khomeini, imamen som ledet den iranske revolusjonen, som var en virkelig revolusjon.
Den arabiske «våren» i Egypt var lite annet enn et overflatisk skifte av ledere, kan man si, de nye med gode intensjoner, det er sant, og med fromme ønsker om å dreie landet i en annen retning. Men uten den nødvendige kraft og vilje til, og forståelse for, å ta de nødvendige skritt for virkelig å løfte Egypt inn på et annet spor.
Maktgrupper fra det tidligere regimet, til Hosni Mubarak, forble i sine posisjoner på alle nivåer også etter den formelle maktovertakelsen, av Det muslimske brorskapet med Mohamed Mursi. Det gjaldt for toppene i rettssystemet, hæren, mediene, næringslivet. Disse forble i stor grad lojale til det tidligere systemet, og med liten sympati for Morsi, som aldri våget virkelig å utfordre dem. USA fortsatte å ha sine venner og partnere i disse grupper av sanne makthavere i Egypt. Slik ble intet dypere endret.
Ta konstitusjonen, og siden Iran er nevnt, så sammenlikne det Khomeini gjorde, med Morsis tiltak. I Iran utformet man et islamsk dokument som konstitusjon i løpet av kort tid etter revolusjonen, mens man i Egypt kun skrev om en grunnleggende sekulær konstitusjon, og la til noen islamske symboler. I Iran satte man til side opponenter til den nye veien, og begrenset deres mulighet for å lage intriger og erholde makt, mens slike elementer fikk fritt spillerom i Egypt. En av de første avgjørelsene til imam Khomeini etter revolusjonen var å stenge den israelske ambassaden i Iran, og utvise dens personell. Mohamed Mursi og Det muslimske brorskapet i Egypt, kan det synes, har knapt våget å tenke den tanken. Og mere til: De sistnevnte har ikke en gang klart å åpne grensen mellom Egypt og Gaza (forbudt dem av Israel og USA).
Kort sagt: Den islamske revolusjonen under imam Khomeini gjorde det som er fornuftig, klokt og riktig, når folket i valg hadde sagt sin mening. Den videre retning ble sikret, når makt til det var blitt gitt. I Egypt rår rådvillhet, forvirring, og nå nærmest kaos. Og det skal ta tid for Egypt, å komme opp på bena.
