Dyr

Profeten fortalte:
      Det var en gang en mann som var tørst. Han klatret ned i en brønn og drakk. Da han kom opp, sto en hund der og peste. Den tørster visst som jeg, sa mannen, og klatret ned i brønnen igjen.
      Der fylte han en sko med vann. Han holdt den mellom tennene mens han klatret opp. Så ga han vannet til hunden.
      Gud takket ham for den gode gjerning, og visket ut alt galt han hadde gjort.

Folk spurte:
      Guds sendebud! Får vi lønn for å stelle pent med dyr?

Profeten svarte:
      Ja! Gud lønner dere for det.

Profeten sa:
      Drep ikke selv en spurv uten grunn! Du skal svare for det på Dommens dag.
      Spurven vil si:
      Herre! Han tok livet mitt, og det var ingen mening med det.