Nå skal muslimer over hele verden markere Eid-ul-Adha; Den store høytiden. For å slå fast som menneske og muslim, at det viktigst er å være nær Allah; Den høye! Annet er underordnet det.
Bakgrunn
Bakgrunnen for høytiden er denne: Abraham, profeten, tok sin kone Hegar og sønnen Ismael fra Kaanan til Mekka, et øde sted i Arabia. Hegar og Ismael skulle bli der, Abraham vendte tilbake. Gud hadde sagt det skulle være slik. En mektig erkjennelse skulle vokse fra det.
Erkjennelsen var å underordne seg Gud; å sette Gud i fokus for sitt liv, i tro at Gud er Den som vet best, at Gud skal følges selv om det går mot det vi ønsker – som ting vi har mest kjær.
Symbolikk
Symbolikken i fortellingen er denne: Gud sa Abraham skulle «ofre» sin sønn, Ismael; sette kjærlighet til sønnen til side, for i stedet å lyde Gud. I fortellingen ble dette til at Abraham ble pålagt å avvise sønnen, Ismael, ja, fysisk – i fortellingen med en kniv. Kniven rammet i stedet en vær som sto der. For Abraham hadde underordnet seg Gud.
Og det skal være lærdom og innhold i Den store høytiden; at vi skal sette Gud først. Andre ting – det kjæreste vi har – skal komme etter det.
Livslærdom
Det skal være livslærdom som mennesker og muslimer skal følge; å verdsette Skaperkraften, Alle tings opphav, Dynamikken, Logikken og Det øverste gode – over alle andre ting. Gud/Allah er størst.
Innhold og form
Slik er høytidens innhold. Dette skal være dens lærdom. Men for mange er former blitt viktigst, slik det kan bli med «fester» og «høytider». De blir ofte ytre riter.
Man ber, pynter seg og fester. Er sammen og spiser god mat. Det blir en høytid av det, med samvær, fest og glede. Og minner om den opprinnelige historien.
Abrahams kniv rammet en vær. Det markeres på samme vis, at dyr slaktes – til mat – i tradisjonen.
Eid-ul-Adha
Skal vi et øyeblikk dvele ved navnet; Eid-ul-Adha. Det blir oversatt med «Offerfesten». Men innholdet i det opprinnelige begrepet er å «være noen nær»; Den som mottar, tar imot hengivelse som skal ligge bak.
Å «være noen nær»; Gud/Allah, i hengivelse – det skal være innholdet i Eid-ul-Adha, fremfor ytre former og riter.
