Menings- og ytringsfrihet? I forhold til norsk presse? Den er med begrensning. Om du skulle ha en mening, om enn velbegrunnet, som ikke samsvarer med avisens gjengse mening.

Ta Palestina. Der er det følsomme tema, som deler av pressen ikke vil berøre. De vil ha lagt det til side, helst kunne overse, eller fornekte det, for da å underbygge sine egne teser om løsning, der vanlige formulering er disse, om at både palestinere og israelere (undertrykt og undertrykker, min anmerkning) må vise vilje til kompromiss, og prøve å forstå hverandre, med oppriktige ønsker om å skape fred.

Men det er ord for tomme tønner. De skaper ikke annet enn ekko. For de dekker over historiske fakta. Som at palestinerne ble etnisk renset, da den israelske staten ble til.

Jeg var nylig aktiv bak en helsides annonse, for en ambulanse til Gaza, der en formulering om Gazas befolkning, blant annet var slik: »De fleste er etterkommere av flyktninger som ble drevet fra sine hjem under den etniske rensingen som skapte staten Israel i 1948».

Dagsavisens annonseavdeling godtok annonsen, som produkt. Og vi ble enige og trykkedato og pris. Straks før avisen skulle i trykken, ble jeg oppringt av avisens redaksjon. De ville sensurere annonsen. Og de kom med følgende tilbud: Om jeg ville slette denne setningen, om at palestinerne ble etnisk renset, da den israelske staten ble til, så skulle avisen til gjengjeld gi meg en gratis helsides annonse. En sannhet skulle settes til side.

De kaster blår i øynene på folk.

Mvh
Trond Ali Linstad
Innehaver av
Palestinsk Fortjenstmedalje og Jødisk Ærespris