Hei, Trond Ali.
Jeg håper denne mailen når frem til deg.
Jeg er ei jente på 25 år som alltid har hatt bestemte meninger om hva som er riktig og galt. Jeg er norsk og jeg er innmeldt i statskirken selv om jeg nødvendigvis ikke ser på meg selv som særlig kristen, kanskje mer som en agnostiker. Jeg var tidlig klar på at jeg tiltrekkes av både jenter og gutter, men selv om jeg innerst inne vet at mange prester ikke ville ha gitt meg muligheten til ekteskap så har jeg likefult aldri heller meldt meg ut av kirken. Jeg har tatt mine egne valg gjennom hele ungdomstiden og selv om det til tider har vært vanskelig er jeg glad for at jeg valgte å være åpen om min legning, jeg har fått så mye mer innsikt i menneskers tanker og meninger. Etter mye tid med meg selv kan jeg godt forstå at noen ikke vil akseptere legningen min, på samme måte som at jeg aldri helt kunne ha forsvart mange av FrP’s politiske meninger. Jeg vet at legningen min ikke er det som definerer hvem jeg er som person. Jeg har i dag mange gode venner og noen få av disse ser helst at jeg holder denne delen av meg for meg selv, noe jeg kan respektere på samme måte som at jeg har venner som har et annet politisk syn enn meg selv (og som jeg i mitt stille sinn tenker at av og til er idioter) som vet at det er nytteløst å dra det frem i samtaler med meg.
Jeg skriver dette for å vise deg at jeg nok ikke er enig i mye av det du tror og mener, men at så lenge du ikke lar meningene dine gå ut over meg så vil jeg deg ikke vondt. Jeg er ung og jeg har kanskje ikke vært så interessert i politiske debatter tidligere og jeg kjenner ikke til din fortid noe særlig mer enn hva som har kommet frem i media de siste dagene. Når jeg leser noe av det som står om deg kjenner jeg av og til at det stikker litt, men samtidig virker du så veldig fattet og klok. Om Israel og Palestina skal jeg ikke mene for mye da jeg tror propagandaen vi hører tilslører mye fra begge sider. Jeg kan ikke mene noe om en sak hvor det ligger så mange subjektive meninger til grunn på begge sider. Det er grusomt det som skjer, men historien er så lang og komplisert at jeg nok ikke tror jeg vil komme til bunns i hvilken side jeg støtter i denne saken i den nærmeste framtid. Jeg skjønner at du provoserer og gjør folk sinte, men vi skal få lov til å provosere for å skape en debatt om hva vi mener er rett. Jeg vil også at du skal forstå at jeg ikke sympatiserer med dine meninger. Jeg håper at det i fremtiden vil være mulig for homofile i alle religioner, land og stater å være åpne, og jeg håper at grusomhetene i Israel/Palestina tar slutt en dag. Nå håper jeg at jeg snart kommer til det virkelige poenget i mailen min.. Og jeg håper du vil fortsette å lese denne mailen etter det jeg har skrevet så langt.
Jeg har ofte ønsket at personer som deg kunne holdt dere unna mediestyret, da meningene deres ofte kan virke krenkende på noen og jeg tror heller ikke at dine synspunkt på homofili er sunt for usikker ungdom. På lik linje kunne jeg ønske at Nina Karin Monsen satte munnkurv på seg selv, men dette ville være et brudd på ytringsfriheten og uten dere hadde heller ikke debatten kommet frem i lyset og kanskje hadde homofili fortsatt blitt sett på som en sykdom. Jeg tror nok at vi er mange nok til å kjempe for “den andre siden” og vi trenger meninger som deres for å kjempe for noe. I allefall trenger vi oppegående mennesker med en litt annen vinkling på ting. Nå kommer jeg litt tilbake til det jeg skrev i de første setningene mine (som kanskje ikke ga så mye mening der og da). I tiden før Nina Karin Monsen og Fritt Ord hadde det aldri falt meg inn å melde meg ut av kirka. Jeg brydde meg rett og slett ikke. Etter Monsen og oppstyret rundt ekteskap/barn/partnerskap forstod jeg imidlertid at så lenge jeg er innmeldt i kirken så gir jeg disse den makten de ønsker. Vi mennesker kan ikke bare være passive når det kommer til deler av livet vårt, og det er så utrolig viktig at alle får lov til å si sin mening. Min måte var å melde meg ut av statskirken, mens noen gikk til mer voldsomme grep. På samme måte har du brukt stemmen din for å fortelle om det du mener er galt i samfunnet, og dette skal heller ikke ties i hjel. Du har jo tross alt ikke gjort noe som fysisk skader noen eller oppfordret til grusomheter.
Det har jo vært en hel del oppstyr rundt deg som person og denne fortjenestemedaljen som du i dag ikke fikk likevel. Og nå kommer kanskje poenget mitt. Jeg syntes det var helt forferdelig å se og høre. Jeg vil at du skal vite at selv om jeg ikke deler dine synspunkter og meninger så syns jeg at dette er en forferdelig måte å behandle et menneske på. Jeg leste et intervju med deg (på Dagbladet tror jeg) her om dagen og før dette svelget jeg alt av hva som har stått om deg i media. Etter å ha lest intervjuet gikk det opp for meg at du er et menneske, et oppegående og intelligent menneske som har noen meninger som kanskje ikke majoriteten i dette landet støtter, men som likefullt er et menneske med mange kvaliteter, følelser, tanker og feil (som det jo er for de fleste). Du har (såvidt jeg vet i allefall) ikke tydd til ekstreme metoder for å få frem synspunktene dine, du har brukt stemmen din. Uansett om jeg mener du tar feil så håper jeg at denne saken ikke gjør at du mister stemmen din. Jeg tar ikke din side og jeg synes også det er helt greit at for eksempel Fabian Stang ikke ville gi deg denne medaljen, men å ta den tilbake på en sånn måte blir for meg helt forkastelig. Kanskje burde du ikke ha fått medaljen i utgangspunktet, men de som bestemte dette burde ha tatt et standpunkt i saken lenge før så dette ikke hadde skjedd.
Jeg ønsker deg alt godt videre (men håper innerst inne at du også etterhvert vil moderere meningene dine litt om blant annet homofili). Og jeg håper du forstod dette brevet for slik det var ment; selv om “vi” ikke er enige med deg så er det noen av oss som også syntes at dette gikk for langt i behandlingen av et menneske.
Vennlig hilsen
Meg
PS: Jeg leste litt på koranen.no og jeg må berømme dere for å ha laget en side med mye interessant stoff som er langt fra så ekstremt som media vil ha det til. Rett og slett lærerikt mye av det for en person som alltid har vært noe reservert i forhold til islam.
