Folkets Mujahedin (MKO) kalles en iransk opposisjonsgruppe. Den hadde baser i Saddam Husseins Irak, og samarbeidet nært med diktatoren. Nå må den ut av landet. Og etablerer seg i Oslo.
Han er bitter på den, Ebrahim Khadabandeh. Han har brukt tiår av sitt liv som medlem. Nå mener han det er bortkastete år. Og vil advare andre mot organisasjonen.
Han var medlem av dens internasjonale utvalg. Selv holdt han til i London. Hans hovedansvar besto i å pleie kontakten med britiske parlamentarikere. Organisasjonen prioriterer slikt arbeid. Og Ebrahim vet godt hvor viktig det var i organisasjonens propaganda, da organisasjonens leder, Maryam Rajavi, nylig ble mottatt i det norske storting.
Vi skylder leseren å meddele at Ebrahim er utlånt fra Evian fengslet, der han sitter i varetakt, anklaget for å ha tilhørt en fientlig organisasjon. Han ble arrestert på grensen til Syria, med to millioner av dollar i kontanter, som organisasjonen ønsket å sikre da den ikke lenger var trygg i Irak. Først satt han i syrisk fengsel – der var det “ riktig ille”, sier han, før han ankom Evian fengsel, – som “slett ikke er så dårlig”. Der fikk han lese bøker. Blant annet om kulter og sekter. Han sier MKO er en slik sekt.
MKO som sekt
“Vet du,” sier han, “at på høyere nivåer i organisasjonen kan bare kvinner være ledere. Utad oppgis grunnen å være at kvinner har vært undertrykt. Og man vil ‘gjøre opp’ for dette. Men egentlig er årsaken at Massoud Rajavi, den virkelige leder, og mann til Maryam Rajavi, frykter mannlige rivaler. Kvinner vil ikke utfordre ham.”
Så han har fratatt mannlige konkurrenter myndighet. Og gitt kvinner autoritet over menn. Fremst blant kvinnene står Maryam Rajavi, hans kone. Massoud kaller det “en ideologisk revolusjon”.
Maryam var først kone til en annen MKO-leder. Men han ble så pålagt ‘å uttrykke sin store glede’ over å kunne bidra til ‘den ideologiske forening’ mellom hans kone og Massoud Rajavi.
Ebrahim anser det som tegnet på en kult eller sekt, at lederen på det viset gifter seg med konen til en annen leder.
“En annen side ved MKO som sekt, er at man alltid må følge lederen,” sier han. “Lederen er alt som betyr noe, og alle må følge hans ønsker. Maryam Rajavi sier det slik: ‘Man kan tvile på Gud. Men vi kan ikke tvile på Massoud.’ Ingen i organisasjonen tillates å tvile på ham.”
“Ledere og ‘saken’ er overordnet alt,” sier Ebrahim. “Familie og barn leder deg bort fra dette. Derfor bestemte Massoud at barn til medlemmer av MKO skulle sendes til andre land, for å bli adoptert eller oppfostret der. Medlemmene fikk ikke ha kontakt med dem. Parolen var ‘Alt for lederen!’”
– “Hva skjedde med barna?” spør vi.
– “Noen vil ikke snakke om det. Andre har fått psykiske problemer. Mens andre igjen har vendt tilbake til Irak og sluttet seg til MKO. I alt dreier det seg om rundt 1000 personer.”
Han sier man godt kan være mot styret i Iran. Han støtter det ikke selv heller. Men han anser seg forledet av MKO.
“MKO bærer alle tegn på en kult,” sier han. “Den har en selvutnevnt leder. Organisasjonen har en totalitær struktur. Lederen har full kontroll over alle medlemmers liv. Og organisasjonen bruker manipulatoriske metoder for å påvirke folk.”
Forblir en kult
– “Men hvordan kan organisasjonen etter så mange år overleve som en kult?”
– “Organisasjonen krever hardt arbeid av medlemmene,” sier han. “Medlemmene blir trette. De ser ikke tiden gå. De får bare lese organisasjonens trykksaker. De lever innen kultens grenser. Psykologisk er de stengt inne. De fleste er også fysisk isolert.”
– “Men hvorfor bry seg om MKO som kult?”
– “En kult er som en landmine,” sier han. “Den kan eksplodere, og er farlig. Landminer må graves opp.”
Han sier: “Vi har et bilde i Iran, i form av en fortelling. Den er om en skorpion og en frosk.” Og så gir han oss fortellingen:
“Skorpionen skulle over en elv. Men den kunne ikke svømme. Og så spurte den en frosk om å få sitte på ryggen dens. ‘Men du er en skorpion,’ sa frosken. ‘Ute på elva kan du stikke meg.’ ‘Da drukner jeg jo selv,’ sa skorpionen. Så frosken lot den sitte på.
Midt ute i elva stakk skorpionen frosken. Og begge var i ferd med å dø. ‘Hvorfor gjorde du det?’ spurte frosken. Den andre sa: ‘Jeg stikker vel når jeg stikker! For jeg er en skorpion.’”
Ebrahim mener det er kultens logikk, uberegnelig og farlig.
Kultens vekslende ansikter
Han sier MKO har flere ansikter. Og viser ansikt ut fra hvem de snakker med. Når de henvender seg til folk i vesten, framtrer de demokratiske og sekulære. Men er “islamske” og militante, når de ser seg tjent med det.
“Massoud står ikke for en fast mening eller ideologi,” sier han. “Massoud er ute etter makt. Han er som besatt av tanken på å bli leder i Iran.”
– “Vil han kunne bli det?”
– “MKO har ingen støtte i Iran, og vil ikke kunne ta makten alene. De er avhengig av hjelp fra andre. Nå henvender de seg til USA, og ber USA om å bruke dem. De vil at USA skal gi penger og støtte, slik Saddam Hussein tidligere gjorde. Men USA nøler, for de vet at MKO er en kult.”
MKO eller Rajavi-gruppen som den også blir kalt, ser nå etter kontor i Oslo. De inviterer til seminarer og møter. Vi skal sikkert høre mer fra dem.
