La oss se et øyeblikk på de hellige skriftene til hver av de tre store monoteistiske religionene: jødedom, kristendom og Islam. Hvordan ble skriftene til? Og kan vi si noe om deres pålitelighet?
Vi tar som utgangspunkt at alle de hellige skrifter – Det gamle testamente, Evangeliene og Koranen – opprinnelig er åpenbaringer fra Gud. For det er det islamske standpunkt. Som riktignok ikke alle deler.
Jødedommen har som sin hellige bok den hebraiske bibel (Torahen). Den skiller seg fra de kristnes Gamle testamente ved at disse har lagt til skrifter som ikke fantes på hebraisk.
Jødedommen godtar ingen skrifter eller bøker som er kommet etter deres egne.
Kristendommen har tatt den hebraiske bibel og lagt til flere skrifter, som til sammen er blitt Det gamle testamente. Kristendommen har også Det nye testamente, med Evangeliene som omtaler Jesu liv.
Men kristendommen har ikke godtatt alle skrevne omtaler av Jesus, bare fire. Kristendommen godtar heller ingen åpenbaring etter Jesus, og avviser derfor Koranen.
Islam har Koranen som sin hellige bok. Den ble åpenbart seks hundre år etter Jesus, og viderefører en rekke opplysninger fra den hebraiske bibel og Evangeliene.
Koranen pålegger alle muslimer å tro på åpenbaringene som kom før den. (4, 136)
Koranen understreker den viktige rollen som Noa, Abraham, Moses, Jesus og andre profeter har spilt i å gjøre kjent Guds åpenbaringer for menneskene.
Jesus har en spesiell plass. Hans fødsel blir både i Koranen og evangeliene omtalt som en overnaturlig hendelse.
Koranen ærer Maria, Jesu mor. Et eget kapittel (19) bærer hennes navn.
Det gamle testamente, Jesu budskap og Koranen var alle åpenbaringer fra Gud. Men er de senere pålitelige, eller har det skjedd endringer i dem?
Når det gjelder Det gamle testamente og Evangeliene, har det skjedd forandringer.
For hvis disse åpenbaringene er sanne, i den form vi kjenner dem, hvordan kan de da inneholde, slik de gjør, beskrivelser med unøyaktigheter og selvmotsigelser, og framlegg som strider mot vitenskapelige fakta?
Det gamle testamente med Torahen var lenge en muntlig tradisjon, som i sang og fortelling ble gitt videre i mange generasjoner. Feil og mangler kan ha sneket seg inn.
Av de hebraiske tekstene fantes en stund minst tre varianter, før man fastsatte én tekst.
Kirken på sin side brukte flere hundre år på å føye nye skrifter til det vi kjenner som Det gamle testamente.
Av unøyaktigheter i det kan nevnes: omtalen av de ti bud, som angivelig ble skrevet ned av Gud selv. (2. Mos 20, 1-21 og 5. Mos 5, 1-30.) Og av selvmotsigelser: to skapelsesberetninger som delvis motsier hverandre. (1. Mos 1, 1-31 og 2, 5-21)
Den første skapelsesberetningen er uforenlig med moderne vitenskap, både i beskrivelsen om hvordan universet ble til, og ved rekkefølgen i skapelsesprosessen.
I strid med sikker viten er også tidsangivelsen for verdens skapelse, og for menneskets inntreden på Jorden.
Historien om Syndfloden kommer i to varianter, delvis i strid med hverandre. De er uforenlige med hva vi i dag vet.
Vi kan vanskelig tenke oss at Gud åpenbarer for menneskene noe annet enn det som er sant. Eller at Han skulle gi menneskene opplysninger som er innbyrdes motstridende.
Det samme forholdet gjelder for Evangeliene. De grunner seg på en muntlig tradisjon, som først senere ble nedskrevet. Ingen forfatter av de godkjente evangeliene var selv vitne til Jesu liv.
Jesu stamtavle framstilles på to uforenlige og ulike måter. Menneskets alder på Jorden er i motstrid med sikker viten, og det oppgis forskjellig tid for hvor lenge Jesus virket.
At Jesus skal ha steget opp til himmelen, omtales ikke i to av evangeliene, og tidspunktet da dette skulle ha skjedd, er motstridende i de to andre.
Jesu siste tale til disiplene, med hans åndelige testamente (Joh 14-17), mangler i tre av evangeliene.
I motsetning til dette er Koranen presis og uten indre selvmotsigelser. Den inneholder heller ingen utsagn i strid med moderne vitenskap, men er tvert imot påfallende samstemt med den.
Koranen er Guds åpenbaring, i opprinnelig form. Mens det i Bibelen er kommet endringer som gjør den upålitelig, selv om også Bibelen fra først av var fra Gud.
(Kilde: Dr. Maurice Bucaille)
