Er Iran i ferd med å utvikle atomvåpen? Det internasjonale samfunn, som det heter, stiller det spørsmålet, etter den siste rapporten fra Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA).
Skjønt ingen ting er bevist, og ingen konklusjon er trukket. Men noen, og først og fremst Israel, men også USA, synes å bruke formodningen som ligger bak, til å forberede krig mot Iran. I en krig vil for eksempel Israel, kunne bruke ?taktiske atomvåpen? mot landet.
En terskel vil da være overtrådt, og viktige signaler gitt, også til andre atommakter, om at ?mindre? atomvåpen kan brukes i krig. Det skal få farlige konsekvenser.
Men logikken i dette er ikke ukjent. Ikke-spredningsavtalen om atomvåpen av 1970, som fortsatt er hjørnestein i internasjonal atomrustningskontroll, bygger på en enkel, men fundamental gjensidighet: Mot at atomvåpenstatene ruster ned, for totalt å eliminere sine atomvåpen, avstår andre stater fra å skaffe seg slike. Dagens atomvåpenstater har fraskrevet seg det ansvaret, som også ligger på dem, og har fokus kun på andre stater, som for eksempel Iran. På den måten kan man komme til å operere med to ENGINEr atomvåpen: våpnene til de ?snille? ? som Israel og USA. Og våpnene til de ?slemme? ? som for eksempel Iran.
Det er brudd på ikke-spredningsavtalen, som på sin side er bindende også for ?snille? makter. Situasjonen inviterer dessuten til hegemoni, av stater som allerede har atomvåpen, i forhold til andre stater.
Iran som en stolt nasjon, finner seg ikke i det. Og avvisningen gjelder det meste av folket. For tross uenigheter i Iran, er det et ønske hos de aller fleste iranere, om i hvert fall en iransk kjernekraftutvikling.
Vestens politikk i forhold til Iran, med bruk av både ?gulrot og kjepp?, er egnet i forhold til et esel, har tidligere IAEA-leder Mohamed Elbaradei sagt, men ikke i forhold ?til en stolt nasjon?, som Iran.
Vestens diktat er åpenbart og enveis: Iran må bøye seg. Mens Vesten – og Israel, selv lager ?anvendelige? atomvåpen. Da inviterer de til spredning! Fokus må være på dem.
