Ashura – den store sørgedagen for millioner av muslimer, er over. I alle land har muslimer, og særlig shia-muslimer, markert denne dagen, som er dødsdag for Imam Hussein; Profeten Muhammed sitt barnebarn, sønn til profetens datter Fatima og profetens svigersønn Ali.
Fatima og Ali (Guds fred og velsignelse med dem!) er fremtredende idealer og lederskikkelser for alle muslimer, og sentrale personligheter i ahl ul-beit; Profetens egen familie.
Profet Muhammed har sagt dette, om ahl ul-beit: “Folket av mitt Hus (ahl ul-beit) er å sammenlikne med Noas ark. Den som går inn i arken reddes, men den som blir stående utenfor drukner.”
Profeten har også sagt, at de som holder seg til disse to ting i livet: Koranen og ahl ul-beit, skal være beskyttet fra å gå feil.
Men Hussein – ideal og veileder, ble drept! Og ikke han alene, men et sytti-tall andre med ham, i slaget ved Karbala, i det som nå er Irak, i kamp mot en korrupt og forfallen hersker, den andre umayad-kalifen Yazid. En liten minoritet av troende, faste og rettskafne muslimer valgte heller martyrdøden, enn å bøye seg for det forfall som hersket, representert ved kalifen selv; en mann langt fra islam, med tilbøyeligheter for kvinner og vin. Rasisme sto han også for.
Hussain – fra ahl ul-beit, fikk hodet sitt kuttet av, og brakt på et sølvfat til Damaskus, der kalifen selv holdt hus. Han tenkte vel, kalifen, at han var ferdig med “opprøreren” Hussein, men i dette tok han feil! For martyriet vinner over døden; det er inngangsport til seier! Hussein lever videre ved sitt eksempel! Kalifen råtnet i sin grav.
Og det er en grunnleggende lærdom, at de som står opp og kjemper, og om nødvendig ofrer livet, for å nedkjempe forfall og det korrupte, til sist skal bli tilgodesett med seier; Gud skal gjøre det slik. Fysisk og sikkert spirituelt, skal dét ble de rettferdiges skjebne.
Slike kamper pågår alltid! Og derfor lyder et ordspråk slik: “Ashura er det hver dag, og Karbala er alle steder”. Kamp for rettferd pågår stadig, med eller uten sorg.
Men under ashura føler man sorg. Folk gråter og sørger – over Husseins og hans lille flokk, som brutalt ble meiet ned, av en veldig overmakt; og som frivillig gikk i døden, under Islams rene bannere. Foruten sorg er inspirasjon en kraft. Noen slår seg kanskje på brystet; mer bør man helst la være. Man lærer også å tale mot urett!
Søster til imam Hussein; Zeineb, gjorde nettopp dét! Hun talte stolt og dristig mot de korrupte, og innførte sørgehøytiden. Hun er, og blir, et ideal for kvinner.
Så husk: At ashura er det hver dag. Og Karbala er alle steder.
