Jeg ser at jeg ved årets slutt er blitt ført opp som nummer åtte på en rankingliste over de ti fremste “jøde- og Israel-hatere i verden”. Ja, faktisk, i hele verden!
Jeg, Trond, oppvokst på Bislett i Oslo, er ranket blant ti navngitte – og det på verdensbasis! Jeg spør hva som kan ligge bak.
Det er en VG-journalist som bringer meg nyheten. Han ringer og sier jeg står på listen og ber om en kommentar. Jeg får først ikke med meg hva saken gjelder, men så forstår jeg det: En liste, laget av Simon Wiesenthal-senteret (forøvrig en sionistisk institusjon, for språkbruken, se under), over “jøde- og Israel-hatere i verden”, som det heter. Men det er et sammensurium av ord!
Det hele krever en nærmere kommentar. Men først til ordet “hat”. Det ordet må legges til side, så tendensiøst og demagogisk det er. Men det sier noe om saklighetsnivået til den institusjon som har fremmet saken.
Så til sammenblandingen av det å være mot “jøder”, altså antisemitt, med det å være mot staten Israel – som for mange, og meg selv inkludert, betyr å være antisionist. Å blande de to begreper – antisemittisme og antisionisme – kan være direkte uhederlig. Og er i hvert fall grovt uriktig.
Uhederlig sammenblanding
Til den uhederlige siden. Man kan være politisk antisionist, altså mot det teoretiske grunnlaget som staten Israel har – uten å være mot “jøder”! Oppegående og relativt orienterte mennesker har sikkert fått med seg det. Men det kan være opportunt, om man i vesentlige spørsmål ønsker å forsvare Israel, å kalle politiske motstandere for antisemitter?. Det døyver verbal kritikk. Den andre våger kanskje ikke å fremme et klart standpunkt, om man ved det risikerer å få et rasiststempel på seg.
Mer om det faktiske forholdet, mellom antisionisme og antisemittisme: De fenomener må holdes atskilt, selv om mange kan ønske en sammenblanding. Noen har gått rettens vei for å få det skillet stadfestet – at man altså kan være antisionist, men uten å være antisemitt. Noen ord må sies om det.
Men først, et par raske definisjoner. Sionisme er en politisk ideologi. Mens jødedom betegner en religion. Sionisme er den ideologi eller politiske tenkning, som ligger til grunn for staten Israel. Sionisme innbefatter “en politisk orientering”, og dette “rettet inn mot Eretz Israel”, som det står å lese i Israel Pocket Library: Zionism (Jerusalem 1973). Og fra samme sted: Jødehat; antisemittisme er et “evigvarende” problem som gjør at jødene “trenger et eget land for å sikre sin fysiske overlevelse”. Bakgrunnen ligger i Europas jødeforfølgelser. Den jødiske staten skal være Israel.
Eretz Israel ble valgt. På kart utgitt fra Israels ambassade i Oslo, er det landområdet som strekker seg fra Middelhavet helt til Irak, og omfatter hele Palestina, med Jerusalem og Vestbredden, foruten dagens kongedømme Jordan. Alt dette er Eretz Israel, og representerer en “uavhendelig rettighet” for “det jødiske folk”, som det heter i en uttalelse fra den 28. Sionistkongress i Jerusalem i 1972.
Vi kan spørre hva det har å si for dagens politiske situasjon? Israel bygger tusentalls nye, illegale bosettinger på okkuperte palestinske landområder, rundt Jerusalem og på Vestbredden. Er dette bare “provoserende handling”, som “hindrer en tostatsløsning”, slik det heter fra ledende politikere (også norske)? Eller er drivkraften en politisk ideologi, sionismen? Og i så fall, sett navn på den!
Dansk rettsavgjørelse
Man kan være mot denne politiske tenkningen, uten å være antisemitt! Egentlig er det åpenbart. Det er også blitt fastslått av en dansk rett! En person i Danmark hadde i skrift og tale gitt uttrykk for følgende syn: Det bør opprettes en verdslig stat i Palestina med likerett for jøder og palestinere. Den nåværende jødiske staten må opphøre å eksistere. Personen ble stevnet inn for retten. Anklagen besto i at han drev “jødehets”, som det het, og propaganderte for “antisemittisme”.
I rettens kjennelse het det, om sionisme: Begrepet sionisme betyr som uttrykk at det jødiske folk har rett til en selvstendig stat, et jødisk hjemland i Midtøsten, i det som kalles Det hellige landet. Og det het, om antisionisme: Antisionisme er uttrykk for den politiske oppfatning at en stat i dette området ikke kan forbeholdes jøder, men at også andre befolkningsgrupper har en historisk begrunnet rett til å høre hjemme der.
Retten uttalte, om antisemittisme: Antisemittisme er en fellesbetegnelse for holdninger som gir uttrykk for fiendtlighet mot jøder.
Rettens konklusjon i saken, ble denne: Det kan ikke med rette oppfattes som at antisionisme er uttrykk for antisemittisme.
Så bra! Da har vi det rettslig fastslått!
Ny sak?
Den nevnte VG-journalisten spurte om jeg nå vil ta rettslige skritt, for å bli strøket fra Simon Wiesenthal-senterets liste, der jeg som antisionist – slik det fremkommer på min nettside, koranen.no – blir uthengt som innbitt antisemitt, ja, som en av verdens fremste. Mitt svar blir som følger: Ja, det bør avgjort vurderes!
Men hvorfor dette bry, kan man spørre. Vel, i solidaritet med palestinerne, som er fordrevet og undertrykt! Og for å sette fokus på den ideologi som fremmer spenning og krig i Midtøsten.
