Spørsmål:
Har sittet i flere timer og lest spørsmål og svar, og må si jeg har oppfattet deg som en meget klok mann, og vil derfor lufte min frustrasjon.
Min datter på 25 (norsk /kristen) traff en tyrkisk mann på 26 år i februar i fjor. De var først venner, så kjærester. Han sa at han hadde visum. I september maste han mye på at de skulle finne seg en leilighet sammen, han synes det var så forferdelig bo sammen med to kamerater. Hun er i full jobb og han jobber også her.
De fant seg en leilighet. Jeg hjalp til med depositum og møbler, men krevde at leiekontrakten skulle stå i hennes navn.
Jeg opplevde raskt at den blide, omgjengelige mannen raskt ble borte, etter at de flyttet sammen. Han betalte ikke sin del av husleie, mat og strøm, men sendte penger hjem, og handlet/handler masse til seg selv.
Så ble hun gravid! Og han ble så lykkelig! Hun har krevd at han må reise tilbake til Tyrkia og ordne nytt visum der, da det i ettertid har vist seg at visumet og passet hans gikk ut i sommer.
Han ville ikke det, og flyttet ut. (Hun er tydelig på at hun ikke vil leve ulovlig). Han kom i går og sa han ønsket bo sammen med henne, men at de da måtte hun gifte seg på muslimsk vis, slik at han kunne si til Gud når han døde, at han ikke hadde levd i synd (med sex før ekteskap). Hvis hun ikke gikk med på dette, ville han ikke bidra til barnet, hverken økonomisk eller som far.
Hennes svar: Hun kan ikke, og ønsker ikke å gifte på det viset, da hun er kristen. Og hun sa at kravet kommer noe sent, nå når hun er 4 måneder på vei. Og videre at han må be Gud om tilgivelse for sin synd, og at hun tror Gud vil mene han begår en større synd ved ikke å ville ta ansvar for sitt barn.
Et barn ber ikke om å bli født, så foreldrene forplikter seg uansett til å ta vare på det. Hun sier så at hun garanterer for Gud at hun skal ta godt vare på barnet, som de faktisk har skapt, selv om det var før ekteskap.
Etter alt jeg har lest på dine sider mener jeg han tolker sin tro feil. Eller er et vi som tar feil? Jeg føler dessverre at hun er blitt brukt med hensyn til opphold og at hun ikke blir respektert for sin ærlighet, og ikke vil gjøre noe ulovlig eller bidra til det.
Takker for at jeg kunne sette ord på vår frustrasjon.
Svar:
Takk for din mail.
Jeg tenker slik: I fokus er nå din datter og barnet!
Så flott! Tenk å være gravid med et sikkert så fint barn! Det er jo egentlig en gave! Ja, fra Gud, eller fra Allah, eller hva vi nå skal kalle det. Så fint!
Jeg håper din datter er glad med det! Og du også! Jeg synes alt er underordnet dette, at et barn skal fødes og få det bra! Det er viktig.
At barnet er «unnfanget» før ekteskap? Vel, det er jo ikke helt riktig. Det virker som din datter er bekymret over dette, og hennes mann også. Jeg synes dere skal overlate det til Gud/Allah! Jeg tror sikkert at han tilgir dere (tenker jeg), når det er anger i bildet, engstelse for «synd», bekymring for fremtiden. Vi lærer jo, og mange sier det flere ganger om dagen, at Gud/Allah er «barmhjertig og nådig»! Da er det vel sant! Jeg synes dere skal ha fokus på barnet nå, og glede dere ved det!
For å være i den islamske tradisjonen: Det er en lærdom i islam at noe av det mest alvorlige man kan gjøre, er å svikte noen som trenger en! Ja, les det en gang til! Det skal komme et barn til verden, og så er det slik at noen ikke vil ta ansvar for barnet! Er det noe som Gud/Allah vil ha vanskelig for å tilgi, så må det være nettopp det! Din svigersønn, om jeg må få kalle ham det, burde være langt mer bekymret for dette enn for sex før ekteskap! Der bør noen riste i ham, for dette er alvorlig.! Ikke å ville bidra til barnet hverken økonomisk eller som far? I mine ører er det skrekkelig!
Avviser han en Guds gave? Stakkars den som oppfører seg slik! Han skal få problemer med Gud/Allah!
Pass på barnet! Det har ikke bedt om å bli født? Og så fødes det «rent», uten ansvar for noen eller noe! Det er andre som må vise ansvar! Og først og fremst mor og far!
Far må rydde opp i sitt liv! Han må skaffe seg gyldig visum, dele utgifter til kone og barn, bygge kjærlighet i familien og rundt barnet. Han må opptre ærlig og anstendig! ? Også for Gud/Allah! Det er uansvarlig, det han gjør!
Å gifte seg islamsk? «Det skal ikke være tvang i tro» Det står i Koranen også. Og da er det Gud/Allah som sier det! Altså: Ingen tvang i tro! Heller ikke i spørsmål om å gifte seg! Din datter som er kristen, gjør rett i ikke å ville gifte seg islamsk, om hun ikke ønsker det!
Hva kan mannen gjøre? Han har fått ansvar med et barn! For det har han, om han vil innse det eller ikke! Jeg synes han skal gjøre dette:
Han skal sette seg i et rolig hjørne og gjøre seg noen tanker med Allah! Han skal takke Allah for at Allah nå gir ham denne gave; et barn! Han skal love Allah å ta godt vare på det! Og så skal han love Allah å ta godt vare på sin kone, barnets mor! Dette skal han love Allah: Å ta godt vare på både barnet og kvinnen, som er barnets mor!
Og dette skal være hans ektepakt for Allah med den kvinnen: Et løfte til Allah om å være tro og ærlig med henne, elske og ære henne, og passe på henne! Da skal han være gift med henne, overfor Allah! Det skal være hans ektepakt! Og da bør han vel være fornøyd?
Så får de heller gifte seg i rådhuset senere!
Det er mine tanker!
Lykke til!
Hilsen
Red.
Respons
Takk for flott svar, min datter og jeg er takknemlige for det. Hun skal være en god mor og jeg en god bestemor, det vet vi.
Anonym
