Jeg besøkte Syria for noen måneder siden, vandrer rundt i gatene i Damaskus, besøkte andre byer og snakket med folk. En kristen kvinne jeg traff i en antikvitetsbutikk, uttrykte noe jeg fant viktig: «Vi kan ha vært uenige med president Assad tidligere, men nå kjemper han for å bevare Syria, vår enhet og selvstendighet, mot dem som vil ødelegge Syria», sa hun. «Nå støtter vi president Assad.»
Opp mot dette er det dem som støtter «opprøret mot Assad-regimet». De tar feil. Hva er konfliktens grunnleggende karakter? Det er ikke en konflikt mellom en «folkelig revolusjon» og Assad-styrets styrets «tyranni og undertrykking», slik noen hevder. Konflikten har dypere røtter. Amerikanske politikere og strateger har i lang tid arbeidet for å undergrave det syriske styret, skape konflikt og uro med «regime-endring» som mål. Det er grundig dokumentert av WikiLeaks, godt beskrevet av professorene John J. Mearsheimer og Stephen M. Walt («The Israel Lobby and US Foreign Policy») og andre – og blant dem USAs utenriksminister selv; Hillary Clinton, i boka: «Hard Choices» (anbefalt).
Clinton forteller om hvordan USA støttet grupper som «tok til våpen» for å «velte Assad», om Qatar og Saudi-Arabia som «dumpet våpen inn i landet» og USA som «trente og utstyrte» opprørsgrupper, med mål å styrte Assad. Hvor er den «folkelige revolusjonen»? Nei, som flere har påpekt: Det var et imperialistisk angrep på Syria, ført an av USA med allierte, og blant dem de mest reaksjonære arabiske regimene. Norge dessverre, har spilt med.
Det er kjernen i den syriske konflikten! Den kristne kvinnen i Damaskus har rett, det dreier seg om et angrep på Syria for å svekke og bryte ned landet. Vi må velge side i det.
Nå ser jeg noen samle penger til “folk i Syria”. Alt går til områder kontrollert av “opprørerne” – i manges øyne “terrorister”, flere av dem. Dette bør vurderes; hvor går egentlig pengene, og hvem styrer dette? Bare noen tanker om det.
Trond Ali Linstad
