Leder i Norwac, Erik Fosse, taler til støtte for den syriske «opposisjonen», her på et møte i Oslo arrangert av Den syriske nasjonalkoalisjonen i Norge (13.03.15). (Flagget som vises er «opposisjonens» flagg; det tidligere franske koloniflagget for Syria.)
Jeg har fått dette spørsmål rettet til meg på Facebook, og legger fram noen tanker til svar.
Spørsmål:
Trond Ali Linstad Har du en kommentar til hva denne Erik Fosse holder på med?
Tanker til svar:
Hei, og takk for ønske om kommentar.
Her, noen hovedpunkter. Først om Syria-konflikten.
Syria-konflikten
Hva dreier den konflikten seg om? Det er et imperialistisk framstøt om å rive opp Syria, svekke Syria; en strategi for å omorganisere Midtøsten, primært i samsvar med amerikanske, og israelske, interesser.
Som et innspill til det siste: Jeg har foran meg et dokument nylig offentliggjort av Wikileaks, hentet fra daværende amerikansk utenriksminister Hillary Clinton, som skrev: «Vi må ødelegge Syria for Israel.» Mer om imperialistiske ambisjoner:
USA med lokale krefter
Lokale krefter spiller med i det, som interessenter i konflikten: Saudi-Arabia, Qatar, Tyrkia og andre. De inngår – faktisk sett – i en front, med USA og Israel. Nato og Norge følger også opp.
Det finnes dem som vil bevare Syria; som en sterk, patriotisk og samlet kraft – en uavhengig stat i Midtøsten (og blant arabiske stater, den eneste?); en stat i konfrontasjon med Israel, en støttespiller for palestinerne, en alliert til det libanesiske Hezbollah, med mere.
Norwac på feil side
Og det blir den store konflikten. Så hva med Erik Fosse, og Norwac, i den? De står på feil side. De har plassert seg med “opprørerne” i Syria, og støtter den syriske “revolusjonen” – på lag med andre som gjør det samme: USA, Israel, Saudi-Arabia, Qatar, Tyrkia og så videre.
Og med den norske regjering – som forespurt av USA og Nato, trener syriske opprørsstyrker (flere av dem terrorister), og gir finansiell støtte (gjennom Norwac og Norsk Folkehjelp) til å bygge opp infrastruktur og helsevesen i områder som «opposisjonen» kontrollerer, i motstrid til den syriske regjering.
De støtter «opposisjonen»; svekker den syriske staten og bidrar til oppløsningstendenser i Syria – til støtte for den «andre» siden: USA, Israel, Saudi-Arabia, Qatar, Tyrkia med flere. Det er rollen de spiller, Erik Fosse og Norwac. Det bør en tenke over.
Hva gjør Norwac (og Fosse) nå?
Det er et godt spørsmål; hvor i Syria er de, og hva gjør de i Syria nå? Norwac har under sine år i Syria, kun vært i «opposisjonens» områder og bygget opp infrastruktur og helsevesen der, til støtte for «opposisjonen», mot den syriske regjering. Nå rykker Syrias hær, støttet av allierte styrker (legitime støttespillere fra Iran, Hezbollah og Russland) inn i tidligere «opposisjons»- kontrollere områder og driver «opposisjonen» ut. Norwac følger «opposisjonen».
I syriske områder som frigjøres, prøver USA med allierte å vinne fotfeste: Amerikanske rådgivere sendes inn på stedene for å bygge opp lokale myndigheter, og reparere skader etter kamper, i tråd med egne interesser; mat og brensel bringes inn, kraft- og vannverk repareres, utvalgte (de sier «representative») styresmakter trenes til å ta hånd om rehabiliteringen av samfunnet – atskilt fra den syriske regjeringen. Og når syriske soldater nærmer seg, med legitime støttespillere, blir de bombet fra amerikanske fly. (The Guardian Weekly, The New York Times International.)
«Amerikanske myndigheter har sagt de vil ønske velkommen tilsvarende sivile tiltak fra andre nasjoner og undersøker muligheten for dette.» (The New York Times International, 24-25. juni 2017.)
Har norske myndigheter fått forespørsel om dette? Og vil eventuelt Norwac få en oppgave med fortsatt å styrke «opposisjonen», nå etter amerikanske styrkers invitasjon?
Det er interessant spørsmål: Hva har Norwac å si?
Trond Ali Linstad
