Spørsmål:
Hei
Jeg er en jente som ikke tror på Gud (ikke kristen), samtidig er min tro på sammenhengende i verden og mennesker viktig for min identitet. Min samboer er praktiserende muslim. Vi har det fint sammen og snakker ofte om vår tro og hva vi ser på som det gode i verden.
Problemene våre ligger hos våre foreldre; Hans foreldre er bekymret for at vi blir baksnakket av det lokale samfunnet og at forholdet vårt er haram. Mine foreldre er redd for at jeg vil bli presset inn i en religion og kultur som ikke stemmer overens med meg.
For meg er det uaktuelt å gifte meg innen Islam, jeg kan ikke stå å lyve om min tro. Er det noe annet vi kan gjøre for å gjøre forholdet vårt mindre haram, uten at det bryter med min identitet? Finnes det imamer som vil la min samboer love troskap til meg ovenfor Gud, men at jeg “bare” lover troskap?
Håper på svar, da forholdet mellom min samboer og hans familie ikke har godt av denne konflikten.
Svar:
Hei
Jeg er redd dette er et problem. Kanskje kan det løses slik: Dere gifter dere hos byfogden, det er en grei vielse. Jeg trekker nok islam langt når jeg viser til at man skal tilpasse seg der man bor. Dere får vurdere dette.
Koranen er klar på at begge partnere som skal gifte seg, må erkjenne/tro at det finnes en Gudskraft/Gud/Allah/Skaper. Og at de to har med seg dette i sine liv: Gudskraften/Gud/Allah – som suveren skaperkraft. En imam som fraviker dette, vil man nok neppe finne. Da gjenstår dette med byfogden …
Tror ikke det finnes bedre svar(?) Men ønsker dere lykke til.
Vennlig hilsen
Red