Avisa Vårt Land bruker ni hele sider, inkludert hele første siden, til å gi sin framstilling av Palestina/Israel-konflikten, lørdag 25. mars. Framstillingen er ideologisk farget; det er gitt premisser i bunnen. Det skal «mirakel» til for en løsning, heter det i hovedoppslaget. Andre — palestinere — fokuserer vel heller på rettferd. — I «Kampen om Bibelens land», skriver avisa. Palestinerne ser annerledes på det.
Vårt Lands ståsted
Vårt Land skriver videre fra eget ståsted, og anfører dette i en ingress: «70 år etter at FN vedtok å
Dele Palestina i to stater, er konflikten om Vestbredden fremdeles fastlåst.» Det første er feil. Saken
gjaldt Generalforsamlingen i FN som stemte over en anbefaling, nemlig: planen om å dele Palestina.
FNs Generalforsamling kan ikke «vedta» noe som skal være bindende for noen. Avstemningen ble
utsatt to ganger da det nødvendige flertallet manglet. USAs press på stater for å oppnå det ønskete
flertallet, «grenset til en skandale» (USAs forsvarsminister James Forrestal, Diaries.).
Til det andre: For Vårt Land er Vestbredden en «konflikt». Det er språkbruk som Israel bruker; for Israel er Vestbredden «disputed territories» (omstridte eller konflikt områder); presist bør man bruke ordet «okkupert».
Palestinerne
Vårt Land viser til Moshe Dayan, det er bra. Et sitat fra ham kan si noe om konfliktens vesen: «Vi kom hit til et land som var befolket av arabere og vi bygde her en hebraisk, jødisk stat …. I stedet for arabiske landsbyer etablerte vi jødiske landsbyer. … De arabiske (landsbyene) finnes ikke lenger. … Det er ikke en eneste (jødisk) bosetting som ikke er etablert der det tidligere var en arabisk landsby.» (Israelsk forsvarsminister Moshe Dayan, Haaretz, 4. april 1969.)
Palestinerne ble drevet ut for å gi plass for bosettingene. Tusentall palestinere lever fortsatt i store flyktningeleirer i påvente av å vende tilbake, noe internasjonal lov gir dem rett til. Israel nekter dem det. Og om palestinerne i Israel: De er andre klasses borgere; diskriminert og forskjellsbehandlet i sitt eget land.
Rettferd for fred
Hva er det da som kan gi fred? Uretten mot palestinerne må reverseres. Okkupasjon, fordriving og undertrykking av palestinerne må gjøres om. Og jøder for å få fred, må se palestinere som likeverdige, og forholde seg til det.
Skal vi håpe dette blir en vei til fred; en kombinasjon av «mirakel» og rettferd? (Fritt etter Gilad Atzmon):
Et ønsket mirakel
«En israelsk statsminister våkner en solfylt morgen med et besluttsomt ønske om å skape virkelig fred. Han eller hun erkjenner at Israel er egentlig Palestina; det strekker seg over historisk Palestina på bekostning av det palestinske folket. Han eller hun innser at palestinerne er den innfødte befolkning i landet og at steinene de iblant skyter fra seg, ikke er annet enn kjærlighetsnotater til sine stjålne landsbyer, frukthager, vingårder og marker. Vår forestilte statsminister forstår at den såkalte Israel/Palestinske konflikt kan bli løst på 25 minutter straks begge folk bestemmer seg for å leve sammen.
Han eller hun innkaller til pressekonferanse klokka 14. Grepet av sitt ønske om rettferd erklærer statsministeren for hele verden og sitt folk at Israel er i en enestående stilling til å fremme verdensfred. Israel ber det palestinske folket om å vende hjem. Den jødiske staten blir en stat for statens innbyggere der alle har fulle og like rettigheter.»
«Mirakel», ja visst! Men det viser de dype motsetningene som er iboende i konflikten, som Vårt Land med sitt ni-siders oppslag, beveger seg på overflaten av. Griper vi fatt i dette, med et håp om løsning, er vi på rett vei.
