Norad er markant ensidig! Den er institusjonalisering av medmenneskelig hjelp. Hjelpen er et statlig konsern, på linje med Statoil og Telenor – de er paralleller til Norad!
I Norad sitter ansatte i kostbare kontorer med solide lønninger, vel tilfredse med egen tenkning og dikterer hva hjelp skal være.
Jeg har et visst kjennskap til Norad. De taler sitt eget språk, tenker de samme tanker – og står i holdning og kultur langt fra fattigfolk som de skal hjelpe! Til synes uten å bekymres ved det.
Egen erfaring. Jeg jobber blant fattigfolk på Grønland i Oslo. Mange er somaliere, en betydelig gruppe i institusjonene vi driver. Vi ville styrke bånd mellom somaliere på Grønland og somaliere i opprinnelseslandet, med felles engasjement og ansvar. I et aktuelt hjelpetiltak. Samt allment å opptre anstendig. Jeg ble sendt til Somalia (Somaliland) for å se hva vi kunne gjøre.
Foreldreløse unger gikk i gatene, sultne i fillete klær. 12-åringer sniffet løsemidler som var billig å skaffe. Jeg tenkte det går ikke an.
Barnehjemmet. Vi leide et hus og åpnet dørene. 20 unger var det plass til i huset. Raskt var huset fullt. Hver dag banket flere på. Barna fikk mat og klær. De større begynte på skole, der hadde de ikke gått før. Vi tømte egne lommer og tenkte: Dette må vi da få støtte til hjemme!
Vi har ikke fått støtte. Men lokale myndigheter verdsatte arbeidet. Vi fikk gratis tomt og samlet penger. Og bygde barnehjem for 50 barn. Men dette er ikke «utviklingsarbeid», slik Norad ser det. Å gi foreldreløse mat og klær og sende dem på skole, er «veldedighet» for Norad. Norad står på ett ben.
Dagsenter for funksjonshemmete barn. Vi har fortsatt å samle penger og tømme lommer. Og bygd hus for funksjonshemmete barn. Til inspirasjon har vært en 10-årig jente i blikkskur inntil oss. Hun er psykisk utviklingshemmet og urolig, og er dag og natt lenket med kjetting til en stolpe i skuret der hun bor.
Norad. Skal vi søke Norad om støtte? Det vil neppe føre fram. Norad ser annerledes på «utvikling». Jeg tenker iblant på den himmelvide avstand mellom Norad og somalierne på Grønland.
Individuelt ansvar betyr lite for Norad. Hjelp er oppgave for et statlig konsortium. Det prioriterer noen topptunge organisasjoner (Røde Kors og andre) som får det alt vesentlige som gis.
Ikke livets rett? Har internasjonale ikke-statlige organisasjoner fortsatt livet rett? Det spørsmålet blir reist av Norads direktør Jon Lomøy. Så langt Norad står fra oss!
