Det pågår en debatt og «vantro» og «troende» i islam; hva er de riktige begrepene? Hvordan tenker man i islam? La oss se på de riktige betegnelser, og på hva som ligger bak.
«Vantro» er ikke et islamsk utrykk, like lite som «hedning». Disse begrep følger kristen tradisjon. Det arabiske ordet som man må forholde seg til, og som er Koranens ord, er káfir.
Kàfir
Káfir henspeiler på «den som skjuler noe ved å dekke over». En kàfir er «en som nekter å se sannheten». (The Concise Encyclopædia of Islam. London 1989.) En kàfir er en som er «utakknemlig» mot Gud. (A Concise Encyclopedia of Islam. Oxford 2002.)
Personen «vil ikke erkjenne Gud»! Motsatsen er den som erkjenner og «er bevisst Gud». (Koranen 2,2-6.) I dette ligger en betegnelse av aktiv utfordring og deltakelse, en utøvelse av fri vilje og valgfrihet, med tilhørende konsekvenser, i et spørsmål om å forholde seg til Gud. Dette blir borte i det passive, og rent nedlatende, ordet «vantro» («hedninger»).
Sannheten finnes! Du velger fritt i å innse den. Gud har skapt verden full av tegn. «Bruker du ikke fornuft?», spør Koranen (2,164). I å innse alt Gud har gitt? Da blir du «utakknemlig» mot Gud, du blir en kàfir.
Forholdet mellom en kàfir og Gud blir mellom dem. Gud skal forholde seg til det. Du kan ikke gripe inn i det forholdet, som blir opp til den som ikke vil erkjenne («tro»).
For det skal ikke være tvang når det gjelder å erkjenne, sier Koranen. (2,256) Du kan ikke tvinge folk til å erkjenne. (10,99) Derfor: La de som ønsker det erkjenne, og de som ikke ønsker det la være. (18,29)
Krig
Dette er et annet tema! Her er noen referanser i Koranen: Start ingen fiendtlighet! (2,190) Det er tillatt å stride for dem det er begått urett mot. (22,39) Ønsker de fred, skal dere ønske fred. (8,61) Gå ikke ut over Guds grenser! (9,112) Velg ikke ytterpunkter i troen. (4,171).
Hvem som ellers burde lese mer om dette? Ja, også IS, Taliban og andre! Mange vil ønske det.
