Vårt Lands Erling Rimehaug, alltid forkjemper for Staten Israel; uten øye for Israelsk karakter, stiller dette spørsmål i avisa lørdag 2. januar, et spørsmål jeg vil hjelper ham med:
«Noen snakker om å presse Israel. Men hva skal Israel presses til?» Erling Rimehaug i Vårt Land etterlyser «et godt svar på det».
Og enkelt skal det være.
1.) Okkuperer Israel palestinsk land? Er det i strid med internasjonal rett; er de fordømt for eksempel av FN for det? Bør Israel presses til for eksempel å følge internasjonal rett?
2.) Jerusalem er okkupert. FN har fordømt Israel. Israel endrer Jerusalems karakter; de «judaiserer» byen; i strid med FNs vedtak. Bør Israel presses til å følge FN?
3.) Israel bygger bosettinger på den okkuperte Vestbredden; til «all verdens» protester; bør Israel presses til å ta de protester på alvor?
4.) Israel diskriminerer arabere i staten; arabere (palestinere) og jøder har ikke de samme rettigheter. Bør Israel presses til å fremme likeverdighet og demokrati for araberne i Israel?
5.) Palestinerne har nasjonale rettigheter med rett til en egen stat; det er et internasjonalt krav. Israel blokkerer den rettighet; bør Israel presses til å støtte den?
Så hender det at unge palestinere ? fordi ingen presser Israel på dette ? henter frem en saks eller kniv, og i fortvilelse gjør bruk av den. Erling Eimehaug forstår ikke; eller vil ikke forstå? Lukker han øynene er dette en konklusjon: Han blir medansvarlig for urett.
Trond Ali Linstad
– Video: Jewish member of British Parliament, Sir Gerald Kaufman MP on Israeli crimes.
– Video: Video som viser at israelitter kan gå på veien, mens palestinere er henvist til veigrøften.
– Video: Security, or apartheid?
Svar fra Erling Rimehaug
Press på Israel
Trond Ali Linstad har (Vårt Land 6. januar) stilt noen spørsmål til mitt lille bidrag til Vårt Lands nyttårskavalkade. Linstad har rett i at jeg forsvarer Israels rett til å eksistere. Men han tar feil i at jeg ikke innser at det er israelske okkupasjonsstyret må opphøre og palestinerene få sine rettigheter som nasjon for at det skal bli retteredighet og fred. Israel har et hovedansvar for det, som den sterke part.
Men når jeg etterlyser et godt svar på spørsmålet om hva Israel skal presses til, er det fordi “avslutt okkupasjonen” blir et altfor enkelt svar. Om Israel trakk seg ut fra Vestbredden i morgen, ville det oppstå et tomrom, som ville gi mye større spillerom til Hamas og andre ekstremister. Vi kan ikke regne med å få noen gjennomslag for krav som undergraver Israels eksistens, uansett hvor mye press vi anvender.
Fredsprosessen har resultert i en spiral av mer vold, mindre tillit, mer konflikt. Derfor mener jeg det konstruktive nå ikke er de store kravene om øyeblikkelig løsning, men å bidra til å snu spiralen. Plassen jeg hadde til rådighet gjorde at jeg ikke kunne gå inn på hva det betyr i praksis.
Det viktigste Israel nå kan gjøre er å slutte å bygge ut bosettinger og gjøre noe effektivt for å få slutt på bosetteres overgrep, dessuten å slutte med kollektiv avstraffelse for terrorisme.
Men selv om man stiller krav til Israel, innebærer ikke det at man ikke kan stille krav til palestinske myndigheter. Samtaler jeg har hatt med palestinske ungdommer viser at deres frustrasjon mest retter seg mot de palestinske myndighetene, både for vanstyre og brudd på menneskerettighetene som for manglende evne ti lå oppnå noe overfor Israel.
Palestinske myndigheter har mye de kan gjøre for å snu spiralen. Selv om Israel har det grunnelggende ansvaret for situasjonen, fritar ikke det palestinerne for deres bidrag.
Erling Rimehaug, redaktør
Kort svar til Rimhaug
Fokus på Israel
Takk til redaktør Rimehaug som 7. april svarer på min kommentar om palestinske unges bruk av kniv; det gjelder Palestina/Israel.
Rimehaug avslutter sitt innlegg med å påpeke at «Israel har det grunnleggende ansvaret for situasjonen». Flott! Da bør det legges press på Israel; fokus må være på Israel! Er redaktør Rimehaug og hans avis oppriktige, må vi kunne forvente at Rimehaug og avisa i fremtidige kommentarer bibeholder dette fokus, med den nevnte konklusjon, når det gjelder situasjonen.
Trond Ali Linstad