Lars Gule har skrevet om «konspirasjonsteorier». Han hevder at «venstresida» bærer på slike, med forestillinger om «jødisk makt». Han antyder at det er beslektet med «antisemittisme».
Men han bør kunne skille mellom de to! (Problematikk for Stortingets handlingsplan mot antisemittisme.)
Antisemittisme er rasisme, en forestilling om noe iboende negativt ved «jøder». På siden og utenfor dette må det være tillat å spørre – om jøder besitter innflytelse og makt.
Og dette er ikke nødvendigvis galt! Kristne kan ha innflytelse og makt. Spørsmål blir om hvorvidt det er sant; at jøder har innflytelse og makt. Videre om omfanget av dette, og om hvordan det eventuelt blir brukt.
«Jøder er uforholdsmessig høyt representert på lederskaps nivå innen akademia, business, finans og politikk. 44 medlemmer in den amerikanske kongressen i 2010 var jøder,» skriver tidligere USAs ambassadør til EU, Stuart E. Eizenstat i sin bok The Future of the Jews. Han viser til Fortune magasin som har at rapportert at nesten 10 prosent av USAs ledende ett hundre kompanier er jødiske.
Eizenstat omtaler «den utenrikspolitiske elite innen i forskningsinstanser, ekspertinstanser og ikke-offentlige organisasjoner som bidrar til å forme amerikansk politikk» og viser til at mange av de ledende personer i det er jødiske. Han refererer til tidligere USA-president Jimmy Carter som har hevdet at den ledende jødiske lobby-gruppe i USA (AIPAC) «kontrollerer USAs utenrikspolitikk».
De amerikanske professorene John J. Mearsheimer og Stephen M. Walt har i boka The Israel Lobby anført tilsvarende; om hvordan den pro-israelske lobby – med et flertall av jøder, som de skriver – har «en gjennomgripende innflytelse over USAs Midtøsten-politikk».
Men det er ingen «konspirasjon» i dette, med deltakelse av «skjulte krefter» (Lars Gule)! Tvert om skjer alt i det åpne, som også de to professorer gjør klart. Det blir handlet ut fra en identitet; som ikke så religiøse jøder, men med bibehold av en «jødiskhet» som er nært knyttet an til staten Israel. Den «jødiskhet» er i dag en fare både i regionale og i internasjonale politiske spørsmål! Og bør kunne bli diskutert.