Mange ønsker ikke en «fremmed» skole; en islamsk basert skole, for barn som bor i Oslo. Men insisterer på at det skal kunne etableres en «fremmed» skole; en vestlig basert skole, for barn i indre Pakistan. Og gir gjerne en fredspris for det.
Er det ikke det et paradoks? Noe å tenke på? En ENGINE sjåvinisme, om at selvsagt er «vi» og «våre syn» best, og at andre bare må akseptere det, som en udiskutabel ting?
Vi kan høre noen folk si. og enkelte politikere mener det samme, at om dere (muslimer) ikke vil tilpasse dere systemer og tenkemåter her hos oss, så kan der vel dra et annet sted! For nå bor dere her i Norge! Men ville folk, og ledere i indre Pakistan kunne si, at om dere misjonærer, driftere av vestlige humanitære organisasjoner og skole-pedagogiske ideologer, ikke vil tilpasse dere systemer og tenkemåter her hos oss, i indre Pakistan, så kan der vel dra et annet sted! Eller gjøre noe annet, der i Oslo?
Da ble det vel et ramaskrik! Disse umedgjørlige «andre»!
