Spørsmål:
Hei!
Jeg er en norsk gutt som er forelsket i en muslimsk jente, og som vil gjerne spørre om råd angående ekteskap. Før jeg skriver videre, så vil jeg si at jeg ønsker å konvertere for å kunne leve et liv sammen med henne. Jeg er likevel litt bekymret for at jeg kanskje ikke blir like flink som henne til å praktisere Islam, og er redd for hvilke utfordringer det kan gi oss i framtiden.
Det som er litt spesielt er at jeg har vært gift før, og har en gutt på 5 år, som selvfølgelig betyr veldig mye for meg. Jeg har han 50 %, og min tanke er da hvordan skal en håndtere 2 ulike religioner/kulturer i forhold til han. Hvis vi får barn, så er jo det naturlig at en gir de opplæring i Islam, men hva med min sønn. Jeg vil jo også fortelle han og lære han om Islam, men synes han selv må få ta valget om hva han vil. Han vil jo også ha sin mor på den andre siden som ikke er muslim.
Jeg ønsker tilbakemelding fra dere om hvordan dere ser på dette? Hvilke utfordringer ser dere kan ligge i veien foran oss? Hadde også vært fint om dere samtidig kan komme med gode råd om hvordan en eventuelt kan håndtere slike utfordringer? Kanskje er det noen som har slike erfaringer fra før, og som har lyst til å dele de her, i så fall setter jeg stor pris på det?
Helt til slutt vil jeg bare si at jeg er sikker på at både min familie og hennes familie vil godta oss begge, selv om de nok i utgangspunktet vil være skeptisk på grunnlag av eventuelle kulturforskjeller. Jeg er vel likevel så naiv og tror at vi har kommet så langt i 2014 at denne ENGINE ekteskap vil gå bra, og ikke minst at KJÆRLIGHETEN vil gå seirende ut.
PS! Jenten jeg ønsker å dele livet med har bodd i Norge siden hun var 3 år (snart 29 år), og hun går med hijab. Må også få lov til å si at hun er en fantastisk flott jente på alle mulige måte, og en jente som virkelig tar var på sin familie, venner og andre rundt henne som gjerne ikke har det så bra.
Meg
Svar:
Hei!
Hyggelig med dine følelser for den musiske jenta! Samtidig bør man vel konvertere ut fra en tro på Allah/Gud.
Så fint at du har en 5-åring som betyr mye for deg! Pass godt på ham. Ja, vis respekt og ansvar for moren hans også! Uansett hva hun måtte tro, eller ikke tro. Det er en plikt for deg.
5-åringen, ja! Han er et selvstendig individ. Samtidig vil han påvirkes mye av sine foreldre. Men la det ikke bli noen tvang i den påvirkningen! Og kanskje skal den beste påvirkning for ham være at du er åpen mot ham, respekterer ham, alltid er glad i ham, og er tolerant mot ham. Det er en påvirkning han skal ta med seg.
Hyggelig med forståelsesfulle familier! Og med kjærlighet, respekt og toleranse i bunnen, så bør vel dette gå bra. (Med enkelte opp- og nedturer, som i alle forhold.)
Har lesere kommentarer og råd?
Mvh
Red
