«En av ti fulle 15-åringer er blitt seksuelt utnyttet.» Det skriver Aftenposten 8. mai. Og videre: «Mange jenter opplever et alvorlig seksuelt overgrep i løpet av ungdomstiden.»
Avisa peker på følgende: «Fester og uteliv er den mest vanlige sammenhengen.»
Vårt spørsmål: Er det da «greit» med rus? Kan vi si det «hører til», når ungdom ? og for den saks skyld andre ? skal «feste», og gå på byen for «uteliv»? Bør det settes opp grenser – av en selv, eller av våre nære ? for de «friheter» mange mener må være til?
9,4 prosent av kvinner i Norge er blitt voldtatt, skriver avisa (10.april). Og for halvparten av kvinnene skjedde voldtekten før fylte 18 år. Videre: Mer enn to jenter i hver skoleklasse over hele landet blir voldtatt.
Vi leser at overgriperne ? både de som voldtar kvinner og menn ? er menn. Og så kommer konklusjonen, der det blant annet heter at «arbeidet med unge menns holdninger må styrkes».
Holdninger? Ja, det er viktig! Det har vært jobbet med det en stund. Likevel heter det i artikkelen at overgrep og seksuell vold mot kvinner «ikke er på vei ned».
Vår kommentar: Trengs noe annet? Vi skal, og må jobbe med, holdninger! Det er helt klart. Men kan de også være nødvendig med strukturelle tiltak? Ting som angår omgangsformer kjønnene i mellom, i den gjengse hverdag?
Kan vi i hvert fall vise en viss forståelse for andre kulturelle holdninger, som setter noen restriksjoner på den «frie omgang» mellom kjønnene? Og som avviser all den oppmerksomhet på nakne kvinnekropper, og «spennende» seksreportasjer, som er så fremtredende i en norsk avishverdag? For slikt vil slå tilbake på samfunnet selv, både av kvinner og menn.
