Spørsmål:
Asalamo alikum.
Jeg har et spørsmål angående skilsmisse.
Min mann har de seks årene jeg har kjent ham, ikke brydd seg om at jeg misliker at han sender nakenbilder av seg selv til andre damer. Han bryr seg heller ikke om at jeg ikke liker at han driver med andre upassende sex-handlinger.
Nå nylig fant jeg ut at han har hatt et forhold bak min rygg i 6 måneder. Han har fortalt denne kvinnen at han er skilt og har et barn, mens han i virkeligheten er gift og har to barn.
Jeg syns grensen for hva jeg skal måtte finne meg i er nådd. Jeg ønsker skilsmisse, men familien hans nekter meg det.
Har de lov til det? Og hva kan jeg gjøre? Jeg er norsk, og har konvertert.
Takk for svar.
Hilsen Meg
Svar:
Asalamo alikum
Kjære Deg.
Skill deg fra ham! Og gjør det snart. Du har all rett til det. Og spør ikke familien hans om å få lov, men spør Gud, som skal si at han er ikke mannen din, han er ikke din venn, respektfulle mann og ansvarlige partner, som du skal leve i et gjensidig forhold til! Han har sviktet den rollen, han har «meldt seg ut» som ektemann. Det vil islam si.
Er du norsk gift? Så hent papirer og fyll dem i, om norsk skilsmisse. Ta eventuelt kontakt med en advokat. Og i islam er du skilt, med de grunner som du oppgir å ha.
Lykke til!
Mvh
Red.
Tilbakemelding:
Hei, Trond Ali
Tusen takk for svar.
Ja, vi er gift både på islamsk og norsk vis.
Familien hans sier han er syk grunnet opplevelser fra krig (posttraumatisk syndrom). At jeg ikke kan svikte han, og at jeg må sette barna først osv. Det er utrolig vanskelig å stå alene mot dem. De er veldig sterke og i flertall.
De har fått meg til å sverge på å gi han en sjanse til. Selv om det ikke er noe jeg har lyst til, så blir det vel sånn. Men takk for svaret.
Salam!
Kommentar:
Takk for din tilbakemelding.
Det er alltid godt og riktig å gi noen en ny sjanse. Takk til deg for det. Men jeg føler vel at du allerede har gitt han mange sjanser. Nå prøver du igjen. Det er fint, og takk.
Men klarer han ikke å forbedre seg, så må du kunne tenke på deg selv. Du har også en identitet og en verdighet å ta vare på. Vil han ikke være din mann, men tuller med andre ting, så er det hans valg. Da har han «meldt seg ut».
Selv om han har plager etter en krig, skal han ikke umyndiggjøres. Han er ikke blitt en ansvarsløs person. Det skal fortsatt kunne stilles krav til ham. Det bør familien hans innse.
Barna deres er selvsagt viktige! Har de noen mening om situasjonen, hva vil være best for dem? Det må med i vurderingen.
Det er ingen grei situasjon. Men ut fra hva du sier, skal jeg støtte deg i dine valg.
Mvh
Trond Ali
