Spørsmål:
Hei
Jeg har et spørsmål til deg. Min far er mental syk. Han sier hele tiden at han skal få seg ny kone, og snakker om en bestemt kvinne! Han sier veldig mye, og er ikke flau for det. Han bryr seg egentlig ikke om noen ting i det hele tatt!
Skyldes dette sykdommen, eller er han forelsket? Han sier han skal få seg en ny kone, men så sier han likevel at han ikke skal det. Han er liksom bare interessert i damer, og kan sykdommen være en årsak til det? Han var ikke slik før, men når han reiser til hjemlandet sitt, så forandrer han seg helt!
Han tar medisiner for sykdommen, og har gjort det siden 2002. Men han blir bare verre og verre for hvert år som går! Skyldes tankene hans sykdommen, eller vil han bare ha ny kone?
Jeg vet at dette ikke har noe med Islam å gjøre, men jeg trenger virkelig hjelp, for mamma liker faren min veldig godt, og blir veldig såret over det som faren min sier. Hun er sur hele tiden, og det går utover de syv barna hun har.
Hilsen meg
P.S. Takk på forhånd. Jeg er veldig glad for denne siden, som har gjort at jeg vet mye mer om islam.
Svar:
Takk til deg, for din mail.
Du skriver at din far er mentalt syk. Jeg vet ingen ting om hvilken sykdom han har, eller hva den sykdommen kalles. Jeg tør derfor ikke å si noe om den sykdommen.
Men du skriver at faren din tar medisiner. Da har han nok en mental lidelse. Så har han vel også en lege, som gir ham medisinene? Er det en som man kan snakke med?
Jeg vet ikke hvem du er, og hvor gammel du er. Jeg vet heller ikke hvordan forholdet ditt er, til din far og din mor. Men kan du snakke med dem? Si hvordan du ser på situasjonen?
Til din far, kan du prøve å si dette, men du har vel allerede gjort det: At han må ikke snakke slik! Han må vise respekt for din mor. Og slike han oppfører seg, skaper det uro hjemme. Han må tenke på hva dette betyr, også for barna.
Han må skjerpe seg. Og damen han snakker om, viser han neppe heller respekt, slik som han synes å prate.
Men kanskje vil dette ikke hjelpe. Han har, kan hende, ikke innsikt, og vil ikke forstå det? Da skyldes det antakelig sykdommen.
Du må si det det til mor: Din far forstår kanskje ikke fullt og helt, det som han sier! Hun må ikke bli så lei seg for det. Han har kanskje ikke fullt og helt kontroll over tankene sine? Hun må ikke bli «sur», og bli sliten i forhold til barna.
Har du en fornuftig og nær person i familien? Kanskje han eller hun kan hjelpe deg, med å snakke til far og mor?
Så er det fars lege. Legen bør kjenne til dette, hvordan tilstanden for din far er, og hva det betyr hjemme. Når legen har din far som pasient, så har legen et ansvar for ham! Hvilken medisin er det han gir til faren din, og virker medisinen godt nok? Får faren din riktig dose? Bør han kanskje prøve en annen medisin? Dette er legens ansvar!
Derfor bør du snakke med legen, eller la noen andre gjøre det. Legen bør kanskje også snakke litt med din mor? Og forklare henne om fars tilstand.
Det er fint at du her snakker om dette, fordi situasjonen for deg er vanskelig. Jeg håper disse råd kan hjelpe.
Vennlig hilsen
Red.
