Forhandlingene mellom de fem permanente medlemmer av FNs Sikkerhetsråd i tillegg til Tyskland, på den ene siden, og Iran på den andre, om Irans kjernekraftprogram, står i stampe. Avstanden mellom de to sider er stor.
Resultatet kan bli en ny krig i Midtøsten, med uante konsekvenser.
Den mulighet er absolutt til stede. Tiltak for å redusere spenningen, og minke faren for krig, vil være at de to sider kommer i en meningsfylt dialog, der partenes interesser, betenkninger og rettigheter blir respektert og forstått, og lagt til grunn for tillitsbyggende tiltak. Til nå har ikke dette skjedd.
Iran forventer at den annen part, og første og fremst de vestlige makter, aksepterer landets rett til å anrike uran, i samsvar med ikke-spredningsavtalen for atomvåpen. Den avtalen gir alle signerende stater rett til fredelig utvikling av kjernekraft. Iran har signert den avtalen. Vestlige makter frykter at Iran gjennom ikke-spredningsavtalen, skal utvikle kjernevåpen. Irans øverste leder, Ayatollah Khamenei, har riktig nok sagt, ved en rekke anledninger, at kjernevåpen strir mot islam, og er synd. Vestlige makter vil likevel at Iran, stanser all anrikning.
For å oppnå dette har vestlige stormakter gått til omfattende sanksjoner mot Iran, nå forsterket etter 1. juli. EU-landene har vedtatt fullt importforbud av all olje fra Iran. USA utvider ytterligere straffetiltak mot alle som kjøper olje fra landet. Målet er gjennom omfattende sanksjoner, å tvinge Iran i kne, å få landet til å avstå fra anrikning. Ingen ting tyder, til nå, på at dette skal skje.
Iran står fast på sin rett til anrikning, slik det er slått fast i ikke-spredningsavtalen. Vestlige makter vil ha dem fra det, og frister blant annet med dette: Om Iran stanser anrikning av uran, skal de som motytelse, få reservedeler til sivile fly. Iran anser det som en fornærmelse, fra vestlige arrogante makter, mot landets ønsker og rett, til nasjonal vekst og modernisering.
Israel er en medvirkende faktor. Israel har sagt, at om ikke Iran stanser anrikningen av uran, som resultat av de sanksjoner som vestlige makter har satt i verk, kan Israel komme til å bombe Iran. Iran vil sikkert svare. Vestlige makter, som vil føle seg tvunget til å stille seg på Israels side, vil bli mål for iransk gjengjeld. Resultatet kan bli den nye Midtøsten-krig som mange bør søke å motvirke.
Dette poeng er å merke: Vestens fokus på Iran, med stadig sterkere sanksjoner, er i hvert fall delvis betinget i en frykt for at Israel skal bombe Iran. Ved å øke presset mot Iran, håper disse makter at et israelsk angrep på Iran, skal kunne unngås. Det ligger i dette den implikasjon, at vestlig politikk blir formet av Israel. Når det snakkes om at ?tiden renner ut?, i forhold til Iran, og at ?vinduet for handling stadig blir mindre?, er det muligheten for et israelsk angrep på Iran, som er frykten bak. Hvorfor ikke snu på dette, og rette mer fokus på Israel? Kan ikke Israel stanses?
