Mange hyller de opprør som har gått over arabiske land, under betegnelsen ”den arabiske våren”. Så ikke med opprøret i Bahrain.
Det undertrykte flertallet i landet har søkt likhet og rettferd, i forhold til den styrende minoriteten, med al Khalifa-familien på toppen. Det er opprør for demokratiske rettigheter! Men opprøret har møtt liten sympati, i Vesten og i USA. Forklaringen ligger i dagen.
Bahrain er hovedbase for amerikanske flåtestyrker i Gulfen. Landet er en liten øy, med bare 1,3 millioner innbyggere. Men Bahrain ligger strategisk til, i et geopolitisk viktig område. Og USA er «tungt» til stede på øya.
«Stabilitet» blir da viktig, for USA og deres vestlige allierte. Et opprør ? om enn demokratisk, som kan true amerikanske interesser, får ingen vestlig støtte. Selv ikke når nabolandet Saudi-Arabia – reaksjonært og undertrykkende, men også en USA-alliert, sender militære styrker til landet, for å slå det opprøret ned.
Ingen vestlige militærfly over Bahrain, til støtte for opprøret, som i Libya! Og ingen vestlige leveranser av våpen, som til opprørerne i Syria! Alt snakk om demokrati er selvsagt, underlagt amerikanske, og vestlige, interesser. Ingen ting kan dekke over det.
Folket i Bahrain får lide! Ingen støtter dere bevegelse for demokrati. Nei, monarkiet styrker sin stilling, med amerikansk og saudisk hjelp.
Nå også på denne måte: En «allianse», heter det, er inngått mellom Saudi-Arabia og Bahrain, for ivaretakelse av felles interesser, og særlig på det militære området. I virkeligheten kan dette bety en annektering av Bahrain til Saudi-Arabia. Og dette for å styrke en reaksjonær «stabilitet» i regionen. På bekostning av folket i Bahrain. Men bifalt av USA, for hvem «den arabiske våren» teller lite, i hvert fall når det gjelder Bahrain.
