Spørsmål:
Salam Aleykum,
til dere som vil svare på det jeg skriver …
Det har seg slik at jeg nesten ikke har klær mere, etter å ha fått psykiske problemer på grunn av kjærlighetssorg. Jeg har revet i stykker alle klærne mine, og sprunget naken på gatene. Jeg aldri vært så lei meg i hele mitt liv, som de siste dager som nå er gått. Jeg har aldri hatt det så vanskelig. Jeg vet ikke om det er noe vits i å skrive dette, fordi ingen vil forstå meg, utenom Allah.
Jeg er en muslim, som ber fem ganger om dagen og faster i ramadan. Jeg gjør det veldig bra på skolen. Foreldrene mine er stolte av meg. Jeg besøker moskeen hver fredag, leser Koranen og snakker med imamen. Jeg gjør alt en muslim skal gjøre, og jeg elsker Allah, og vår kjære profet Muhammed (saw). Jeg elsker islam, og uansett hvor mye jeg forteller folk hvor høyt jeg elsker religionen min, så tror ingen på meg. Men jeg elsker islam.
Men kjære dere som vil svare meg på dette, og støtte meg. Jeg har aldri vært sammen med ei jente før, og aldri har jeg elsket noen. Jeg vet at alle sier dette, den første gangen, og ikke tror at de kommer over det. Men med meg er det spesielt.
Hun jenta er muslim, en shia muslim, og jeg er sunni muslim. Hun var helt på villspor i livet, og jeg klarte å forandre det. Hun hadde facebook med dårlige bilder. Jeg fikk henne til å slette dem, ved å fortelle henne om Allahs ord, og om vår religion. Hun gikk med dårlige klær, snakka med gutter, ga dem klemmer, sendte dem hjerter, og så videre. Dere tror kanskje ikke hva jeg sier, men jeg sverger ved Allahs navn, at hun er blitt mye forandret.
Hun gjør ikke slike ting lenger. Om dere bare hadde sett hvor bra den jenta er blitt, ved at jeg ba til Allah for henne, og brukte masse energi på henne, for å føre henne på den rette vei, så sverger jeg at dere ville fått sjokk, over å se hvor bra det ble. Jeg håper at dere tror på meg, fordi dette er sant.
Hun er som sagt shia, og jeg er sunni. Foreldrene hennes sier at hun får ikke lov å gifte seg med en sunni. Hun har ikke spurt, men hun sier at hun hører det hjemme. Vi har begge gråt, skreket, prøvd å ta selvmord med mer. Vi har ikke klart å gjøre noen ting.
Livet mitt er ingenting uten henne, og uten Allah. Jeg vet ikke hva jeg skal gjør. Vær så snill å hjelpe meg! Jeg kan ikke snakke om dette til familien, dere vet hvordan utenlandsk kultur er, og hva de kommer til å si. Hvis jeg ikke får hjelp eller trøstende ord, så kommer jeg til å dø snart, Wallah.
Jeg klarer ikke å stoppe å gråte. Jeg er 19 år, men se på meg! Vær så snill og hjelp meg. Hva skal jeg gjøre uten henne? Islam tillater ikke kjærester, og jeg vet ikke hvordan jeg skal trøste meg. Jeg klarer ikke å be. Jeg har gått fra religionen min, på grunn av henne. Jeg har skuffet foreldrene mine, og løyet til dem bak deres rygg. Jeg er en så dum gutt. Vet ikke hva jeg skal gjør. Jeg velger selvsagt Allah foran alt, men jeg vet ikke hvordan jeg skal trøste meg. Jeg trenger alt trøst som finnes.
Jeg vil ikke leve mer. Jeg vil til Paradis. Men hvordan skal jeg noen gang bli tilgitt, når jeg ga opp Allah for ei jente? Jeg vil få sterk iman, glemme henne og vende meg tilbake til Herren. Jeg trenger hjelp!
Vær så snill, og svar fort!
Svar:
Salam Aleykum,
Hilsen til deg, kjære venn
Jeg forstår du har det vanskelig! Det er kjærlighetssorgen din, som ligger til grunn. Jeg vil tenke litt rundt den, og håper det kan være til trøst.
Kjærlighet er en fin ting! Kjærlighet er fra Allah. Du husker kanskje noen ord fra Koranen, som omhandler hvordan Allah gjorde mennesket til mann og kvinne, og la kjærlighet og ømhet i deres hjerter: I det fins tegn for dem som ser! Som alt annet av Allahs gaver, kan også kjærlighet gi spontan glede, og/eller påkalle tålmodighet og styrke. Vi skal huske at Allah prøver oss, med både glede og sorg.
Så tenker jeg på dette, at det er en forskjell mellom forelskelse og kjærlighet. Forelskelse er umiddelbart og voldsomt, og kan ramme både kropp og sjel. Det kan sammenliknes med en influensa, kan man si, som slår deg ut for en tid. Etter en stund blir du som før igjen. Eller, etter den akutte forelskelsen, går det over dyp kjærlighet Vi kan gi tid, for å utprøve det ut!
Jeg synes du skal gi deg tid! Vær ikke så voldsomt fortvilet. Kanskje faller etterhvert, brikker på plass? Din forelskelse kan styrkes og modnes, og gå over i kjærlighet. Det hender jo også, når sant skal sies, at forelskelse blekner og svekkes. Uansett hva som skjer, syns jeg du skal se den situasjon du er i, som en prøvestein! Og du skal komme ut av den, med forelskelse eller ikke, med eller ute kjærlighet, med din selvrespekt ivaretatt.
Allah vet alltid en løsning! Du skal ikke tvile på det.
Så til dette med sunni og shia. Det burde ikke være så vanskelig. Likheter er større enn forskjeller! Sunni og shia bør kunne leve sammen. I praksis gjør de det! Ta et land som for eksempel Irak. Der gifter sunnier seg med shia, og shiaer seg med sunni. Og oftest går det riktig bra! Andre forhold som gjelder forskjeller, og utfordringer i ekteskapet, kan være viktigere enn dette.
Dessuten er du ung! For ung, synes jeg, til å gifte deg. Det gjelder kanskje for jenta di også? Fortsett med å stelle pent med henne! Vær de beste blant venner! Og vær ikke så veldig bekymret, gi livet ditt litt tid! Tålmodighet er et godt begrep, som islam lærer mye om.
Og ? om jeg også får si: Ta vare på «klærne» dine, og gå ikke «naken» i gatene, tenker jeg. Om du fortsatt gjør, eller tenker slik, bør du kontakte meg for en prat. Eller ta kontakt med noen fagfolk, for da kan du trenge hjelp, til å roe deg. Det samme gjelder, om du har tanker om selvmord.
«Led oss på den rette vei!» Den bønnen ber vi flere ganger om dagen. Det betyr at vi stoler på Allah. Han er Den som vet best.
Hilsen
Red.
