Kort svar til Lars Gule – om bakgrunn, og framtid, for Palestina-konflikten:
1.) Koloniale og imperialistiske interesser lå bak opprettelsen av staten Israel, i 1948 ? og ikke, som Lars Gule anfører; religion og religiøse sympatier. Theodor Herzl, som i Israels uavhengighetserklæring blir kalt statens ?åndelige far?, henvendte seg i sin tid til makthavere i England, Tyrkia og Tyskland med tilbud om å bli et springbrett for de stater, i anstrengelsene for å vinne innflytelse i regionen. Og slik har det alltid vært: Palestina; bro mellom verdensdeler, og krysningspunk for stormaktsinteresser, har en historisk tradisjon på å være i fokus for de ledende makter. Det er så visst materielle årsaker, som er bakgrunn for opprettelsen av Staten Israel. Lars Gule, som med sin antipati mot religion, gjør religion ansvarlig for Palestina-konflikten, er subjektiv og tar feil.
2.) Den uretten som Israel står for ? ved å okkupere palestinsk land, og fordrive hundretusener av palestinere – må reverseres! Det blir ikke fred uten. Å hevde noe annet, er ?illusjonsmakeri? (for å bruke et ord fra Gule). Blir det fred ved at sionistene tar 80 % av Palestina, og palestinerne får 20? At Jerusalem forblir okkupert? Og palestinske flyktninger ikke får vende tilbake? For det er slikt det nå ?forhandles? om! – I samtaler som Gule har tro på, skriver han – som del av en ?forsoningsprosess?.
Sannheten er jo denne, at det ikke er rom for noen ?forsoning?, slik situasjonen er! La meg sitere en anti-sionistisk jøde, Isac Deutcher, som har påpekt dette: ?Israel har all den urett som er blitt begått mot palestinerne, bygget inn i selve sine grunnvoller.?
Aparheid Sør-Afrika, ?forsvant?! Sovjet, Øst-Tyskland og andre statsdannelser, er også ?blitt borte? i historien. Hva skal skje med Israel? Det kan være riktig, tror jeg, å skulle tenke strategisk. Også i Palestina-konflikten.
