Det er en utbredt oppfatning ? og særlig blant intellektuelle i Vesten ? at folk i Midtøsten ønsker ?vårt? demokrati ? av kapitalisme, individualisme og liknende friheter.
Det er en utbredt oppfatning ? og særlig blant intellektuelle i Vesten ? at folk i Midtøsten ønsker ?vårt? demokrati ? av kapitalisme, individualisme og liknende friheter ? og at det kun skal være et spørsmål om tid før disse ?universelle verdier? tar over og blir dominerende, også i de regioner. Men dette kan være alvorlig feil. Det er et faktum, som bør understrekes, at ?demokrati? kan bety forskjellige ting, i forskjellige regioner, og til forskjellige tider. Det vestlige demokratiet er derfor ikke nødvendigvis det demokrati som brede folkemasser i for eksempel Midtøsten ønsker. Og som ville gitt Vesten hegemoni, politisk og ideologisk. Slik er situasjonen for eksempel i Iran.
Mahmood Amiry-Moghaddam, vestlig-farget politisk aktivist, og angivelig ?menneskerettsforkjemper?, taler derfor ikke nødvendigvis det iranske folkets sak, når han står fram med sine synspunkter, og for eksempel angriper meg, i Ny Tid, 11. mars.
La meg i denne sammenheng kun sitere fra den britiske avisa The Independent, i en artikkel av deres Midtøsten-spesialist, Patrick Cookburn, 8. mars i år: ?Politiske og religiøse forskjeller i Iran følger ofte klasselinjer. Støttespillere til de ?grønne? i Iran (Amiry-Moghaddams allierte, min anm.) innrømmer at de aldri har klart å utvide sin base til å nå ut på landsbygda og til de fattige, slik det skjedde i Egypt og Tunis.? Han peker på at de opposisjonelle i Iran ?ofte er de utdannete og middelklassen?.
Eller for å vise til en artikkel i International Herald Tribune, 7. januar i år, skrevet av to av USAs fremste Iran-kjennere, Flynt Leverett og Hillary Mann Leverett. De omtaler en demonstrasjon, til støtte for det islamske regimet, i Teheran, 30. desember, og siterer en web-side, som for øvrig er opposisjonell til president Ahmedinejad, der den angir at antall deltakere i demonstrasjonen var ?en million mennesker?. De to Iran-kjennerne anser demonstrasjonen som den største samling folk i Teherans gater siden begravelsen til Imam Khomeini, i 1989. Demonstrasjonen var til støtte for regimet. De to kjennerne skriver: ?Den islamske republikken vil fortsatt være Irans styre.?
Så hvem bedriver ønsketenkning, om snarlige forandringer i Iran? Det kan være Mahmood Amiry-Moghaddam.