Vi er i måneden muharram, ifølge den islamsk kalender. Det er sørgemåned for mange muslimer. De sørger over Imam Husseins død. Og de ærer hans martyrium, på den 10. dag i muharram, omregnet til den 16. desember.
Dette er tiden for ashura, dagen da imamen ble drept! Hvem var han, Imam Hussein? Og hvordan ga han sitt liv?
Imam Hussein
Han var dattersønn til profeten Muhammad. Og han ble fanebærer for Islam – da troen etter Muhammads død, ble truet av verdslighet og forfall. Martyr, så visst var han det! Ja, den fremst martyr! Imamen ga sitt liv for troen, under de mest tragiske forhold.
Det skjedde i muharram, på dagen som kalles ashura. Og stedet for tragedien var Karbala, et sted i det som nå er Irak.
Islam hadde forfalt på den tiden (som den har det i dag?). Og Yazid het mannen, som styrte i staten. Men han levde og styrte ikke etter Islam! Så korrupsjon og forfall hadde spredt seg.
Det islamske banneret måtte heves! Og det var en påtrengende oppgave. Islams verdighet måtte gjenopprettes! Troen måtte renses, som veiledning for menneskenes liv! Det ble oppgaven for Imam Hussain.
Han fikk løfte om støtte fra folk i Kufa, et annet sted i det landet. De sa de skulle stå sammen med ham i å bekjempe forfallet. Og støtte ham, mot Yazid! Men folket sviktet, da det kom til stykke. De stilte ikke opp for ham.
Imam Hussein, med slekt og venner – 72 personer i alt – ble omringet av Yazids styrker, som var overlegne i antall. Hva kunne Imam Hussain gjøre?
Han kunne overgi seg til Yazid. Og legge ned de islamske bannere. Som kanskje først etter lang tid, igjen skulle bli reist? Eller han kunne statuere et eksempel, og stå fast – for med eget blod, som martyr, å holde Islams bannere hevet! Imamen foretrakk det siste. Han valgte martyrdøden! Og reddet med sitt liv, Islam!
Andre i hans følge ble drept! Små barn ble gjennomhullet av piler. Noen ble tatt til fange. Og det gjaldt Zainab, hans søster! Hun fortsatte kampen for Islam, med ord. Hun talte mot herskeren Yazid, en forfallen og korrupt hersker, kraftfull og stolt for Islam. Hun ble idealet for muslimske kvinner.
Hussains hode ble skilt fra kroppen. Og så ble det festet til en påle. I ekstatisk fryd fra vantro og frafalne, ble det fraktet av korrupte ledere, til Syria.
Lærdom
Men hvem var det som seiret til sist? Det gjorde Imam Hussain, som ved sitt martyrium, renset Islam ved sitt eget blod.
Koranen sier: ?Tro ikke at de er døde, de som er drept for Guds sak! De lever, om du ikke kan ense dem!?(2,154)
Imam Hussain, han lever! Du verken ser eller hører ham. Men han, kan hende, ser og hører han deg?
Derfor: Tar vi Imam Hussain på alvor? Og setter Gud, og troen, høyere enn alt? Vil vi kunne ofre oss selv, om nødvendig, for troens sannhet og renhet?
Eller skal vi følg Yazid? Og vende oss fra Islams krav? Gi etter for forfallets impulser, tilfreds med det livet vi fører?
Hussein, kan hende – sanser hva vi gjør.
