Blant de islamske bevegelser som i vår tid har pådratt seg størst oppmerksomhet, er Taliban i Afghanistan. Men hva, eller hvem, er egentlig Taliban, og hva står de for? Vi leser ikke mye om dette i avisene. Der synes det å være nok å vite at Taliban er ?fundamentalister?, ?fanatikere? og ?terrorister? – vår tids Fiende med stor F.
I hvert fall Vestens fiende, USAs og Natos fiende, og etter hvert Norges fiende. Vi gjør best ? for det gjør vi vel? ? i å nedkjempe, eller med andre ord, å drepe dem.
Skjønt ? om det ikke går, så forhandle med dem? For det blir Natos strategi, etter det siste møtet i Kabul, å søke forhandlinger med Taliban, i hvert fall med de ?moderate? blant dem.
Bakgrunn
En misoppfatning om Taliban er at bevegelsen først oppsto etter 1994. Men faktum er at Taliban var en etablert gruppe som kjempet, side ved side med andre mujahedin-grupper, i krigen mot Sovjet. Hva som skilte dem fra andre grupper, var at de la vekt på undervisning og kunnskap, i tillegg til den kampen de førte. Enhver som ønsket å kjempe med Taliban, måtte akseptere rutinene med bønn og studier, som fylte talibanernes liv når de ikke var i direkte kamp.
Taliban steg til makten på en bølge av folkelig støtte i årene mellom 1994 og 1996. Afghanistan var kastet inn i en mørk og dyp epoke av blodige interne feider. Landet var delt i landområder som ble styrt av krigsherrer. Korrupsjon og undertrykking var iøyenfallende fenomener. Landeveisrøveri, plyndring og kidnapping hørte dagen til. Afghanerne husker fortsatt med sorg denne topakiyaan; tiden for de bevæpnete menn.
Etter en serie møter i lokale distrikt, ble det høsten 1994 avholdt et felles møte i Sangistar, Kandadar. Der ble grunnlaget lagt for den bevegelsen som Vesten senere har betegnet som Taliban.
Det umiddelbare målet var, gjennom forhandlinger og makt, å rense regionen for de væpnete gruppene, som mishandlet og plyndret folket. I hundretall trakk Taliban til seg frivillige. Folk ga penger for å støtte dem. Taliban tok distrikt etter distrikt, og opprettet lokale domstoler for å dømme i uenigheter, skape rettferd og orden. Fra september 1996 var Taliban de facto-regjering i Afghanistan.
Taliban gikk straks i gang med å implementere sharia-lov i hele landet. Det ble gitt erklæringer som forbød alkohol, musikk, fortjeneste på veksling og rentebærende transaksjoner, produksjon av narkotiske stoffer og raking av skjegg – mens burka og felles bønn ble gjort obligatorisk. Strenge straffer ble pålagt dem som brøt forskriftene. Tiltak ble satt i verk for eliminere korrupsjonen. De ville utvikle landet.
Mange afghanere så dette som positivt. De hadde lidd under tiår med ustabilitet, usikkerhet og krig. De ønsket Taliban velkommen. De kunne mislike overdrivelser fra Talibans side, i forhold til regler og sharia-lover. Men likevel opplevde mange at Taliban var det beste som Afghanistan hadde sett, på svært lenge.
Taliban i dag
Taliban slapp al-Qaida til i Afghanistan. Og det skal de straffes for. Natos målsetting i Afghanistan er å hindre at slikt skal skje igjen. Afghanistan skal ikke på nytt bli et sikkert tilholdssted for terrorisme, skrev Natos generalsekretær Anders Fogh Rasmussen (International Herald Tribune 20. juli). Og det er den offisielle begrunnelsen for at Nato, og Norge, er i krig.
USA krevde etter angrepene 11. september, å få utlevert Osama bin Laden. Taliban avslo dette, så lenge det ikke forelå klare bevis for at Osama bin Laden hadde stått bak aksjonene. Og Taliban-styret ble veltet. Mange av deres ledere er blitt drept. Men Taliban har omorganisert sine styrker, tatt kontroll over store landområder, i sør og øst, og gjort klart for de vestlige invasjonsstyrkene at disse aldri vil kunne klare å nedkjempe Taliban militært.
Taliban har justert sin strategi med vekt på å vinne folkets tillit. De begrenser nå selvmordsaksjoner, vil minke sivile skader og opptrer mer fleksibelt i forhold til folk. De bekjemper kriminelle gjenger som utgir seg som Taliban, og som kidnapper folk mot løsepenger.
Konklusjon
Taliban er i dag sterkere og bedre organisert enn kanskje noen gang før. De vinner tillit blant folk som er lei usikkerhet og kaos. Taliban stå ved Kabuls porter, og infiltrerer selve byen. Taliban kan ikke elimineres.
USA og Nato har innsett dette. De kan ikke seire militært. Nå venter det politiske forhandlinger, før de vestlige styrkene etter hvert skal trekke seg ut av landet. Og fortsatt er det uklart hva som blir Afghanistans fremtid.
