Nå er det for mange troende, tid for umra; den mindre pilegrimsreisen til Mekka. Det er sommer, og mange har fri, med anledning til å gjøre reisen.
Liksom hadj, den store pilegrimsreisen, er umra, den mindre, et symbol på menneskets vandring mot Gud. Du ikler deg som deltaker, flere forskjellige roller, og spiller i et storslått drama, som Gud Selv iscenesetter.
Adam, Abraham, Ismail og Hagar er personer som du nå gjenoppliver, i en spenning mellom Gud og Satan. Du kalles til deltakelse av Gud! Og du svarer med disse ordene, som fyller tusener av struper, ja, under hadj mer enn to millioner – og som på arabisk lyder slik:
– Labayka allahumma, labayk! Labayka la sharika laka, labayk!
På norsk: ?Jeg kommer, Herre, jeg kommer! Jeg kommer, Du uten like, jeg kommer!? Vandringen mot Gud er begynt.
Den gir deg en ny anledning – og Gud gir deg alltid en anledning! – til å finne tilbake til deg selv. Det ?selv? som Han fra først av ga deg, og som du var ment å skulle være: Et menneske, Adams barn – Guds stedfortreder på Jorden!
Han blåste Sin Ånd i deg! Og du fikk kunnskap om alle ting! Han lærte deg å bruke av pennen. Og Han ga deg en høyreist stilling. Han lot engler bøye seg for deg, ja, alle ting ble underlagt deg! Du fikk himmel og jord i dine hender.
Han inngikk en avtale med deg, i påvente av det du skulle gjøre. Men hva er du senere blitt? Koranen sier: ?Mennesket er undertiden så visselig kommet til kort!? (103, 1-2). Du kan alltid rette det opp. Finn ditt ?jeg?, søk Gud! Det er innholdet i pilegrimsreisen.
Forbered deg til den først! Gjør opp gjeld, vask vekk slagg, og søk tilgivelse for alt galt du har gjort. Fjern hat og nag, opprett vennskap! Gjør rent det du eier og har – når du nå forlater ditt tidligere liv.
Kledningen din legger du av, og du tar på to hvite laken. Så beveger du deg rundt Kaba; Guds Hus, som sentrum i ditt nye liv. Du haster mellom Safa og Marwa ? liksom Hagar, i gudfryktighet! Du skjærer bort litt av ditt hår, som tegn på det du legger bak.
Vend ryggen til maktens palasser! Avvis skatter og rikdom! Bryt ned de falske templer – for idoler og jordiske guder! De er nærmere enn du tror:
I deg er de, selvsagt – du fristes av det gamle livet. Det er vel Satan som drar?
Utenfor er også en påminning. For ved siden av Kaba; Guds Hus, ligger et annet maktsenter – palasset til Saudi-Arabias herskere, med konge og prinser i! Og dét rager over det første – som for blasfemisk å framheve seg.
Men å være i den veldige moskeen, fyller deg med undring og glede. Du vandrer i søylehallene som i et grenseløst rom. Veggene er av hvit og sort marmor. Og fra taket henger lysekroner. Du beveger deg barbent på myke tepper, med tusentalls andre troende.
I luften er et stille sus ved andre menneskers nærvær, bare avbrutt av kallelsen til bønn. Og av imamens melodiske sang – mens de troende står skulder ved skulder, i lange ubrutte rekker.
De er vendt mot den åpne plassen, med kuben av sort stein: Kaba, denne blendende, fascinerende, gripende, uutgrunnelige og utfordrende bygning! Dekket av sort silke, med broderte Koran-tekster i gull: Guds Hus! I sentrum for pilegrimsreisen.
Du spør deg, ved reisens slutt: Er den bare en formell handling, som Gud har pålagt deg? Nei, reisen er dynamisk forvandling, tilbake til ditt eget ?selv?! Er ritene en ytre gjerning, gester du skal ha lært? Nei, ritene er talende symboler, på åndelige krav fra Ham! Er troen en ubøyelig lære, et regelverk i ditt liv? Nei, troen er dynamisk, levende, og kilde til uopphørlig vekst!
Tro og gode gjerninger! Det skal være kjennetegn ved den fromme. Som ved umra søker nærhet til Ham.
