Muhammed, profeten, ble forfulgt av herskerne i Mekka. Det var ikke mulig for ham å forbli i byen. I Yatrib, senere kalt Medina, var det stadig konflikter og kriger mellom grupper og klaner – av arabere, jøder og andre. Muhammed ble invitert til å mekle mellom dem.
Muhammed, profeten, i Medina
Muhammed reiste til Medina og ble leder i byen. I Medina satte han opp regler og normer i det som ble Medinas grunnlov, i år 622 (år 1 etter reisen til Medina). Medinas grunnlov regnes som historiens første virkelige avtale om et demokratisk styre.
Med Medinas grunnlov la Muhammed basis for en islamsk stat i Medina. Staten samlet folk med forskjellig religiøs og kulturell tilhørighet i en felles nasjon (ummah). Loven endte 100-års strid og krig mellom Medinas grupper og klaner og sikret i Medina for alle:
* Fred og sikkerhet
* Religiøs frihet
* Byen som hellig sted, uten overgrep og vold
* Sikkerhet for kvinner.
Ikke-muslimer som tiltrådte avtalen ble sikret:
* Like politiske og kulturelle rettigheter som muslimer
* Religiøst selvstyre og frihet for sin religion
* Felles forsvar mot fellesskapets fiender.
Medinas grunnlov
Medinas grunnlov er eksempel på hvordan det er mulig å løse problemer og finne gode samfunnsmessige løsninger for fred, pluralisme og mangfold gjennom fornuft og tenkning uten vold og bruk av militære midler.
Medinas grunnlov bygger på prinsipper som også i dag kan løse konflikter mellom muslimer, kristne, jøder og andre.
Tenkning og diskusjon
Loven gjenspeiler Koranens ord om at Den høye «lærer mennesket ved bruk av pennen». (96,1-5). Gud/Allah/Den høye utdanner mennesker og endrer deres holdning gjennom tenkning og diskusjoner.
Fredspakt
Islam legger stor vekt på fornuft. Vi bør tenke og reflektere om universet, livet, ja, også om tro og holdninger. Medinas grunnlov ble uttrykk for islam i praksis. Ved fornuft, diskusjon og refleksjon ble en fredspakt skapt.
Toleranse
Medinas grunnlov ble et samlende dokument for forskjellige grupper, kulturer, religioner og språk. Muhammed kom til Medina med toleranse. Toleranse ble islam i praksis. «Jøder (minoriteter) er et felles samfunn med de som erkjenner; muslimene.» (Fra Medinas grunnlov.) Og videre: «Jøder har sitt system eller tro (din), og muslimer har sitt system eller tro (din).»
Ingen tvang i troen
Det samsvarer med Koranens vers: «Det skal ikke være tvang i troen.» (2,256) Og som minner om det Koranen sier: «De som tror/er muslimer, og de som er jøder, kristne eller tilhengere av andre religioner, og gjør det som er godt, skal ha sin belønning fra Den høye.» (2,62)
Muhammed skapte ikke et samfunn eller en nasjon; et ummah, ved å avvise alt annet enn islam. Nei, han forente alle byens innbyggere gjennom etisk handling og moralske prinsipper – felles verdier for alle mennesker og religioner.
Trygghet og respekt
«En nabo til den som er beskyttet skal behandles som den beskyttete selv, så lenge han/hun ikke gjør skade eller handler galt.» (Grunnlovens pkt. 40.) Toleranse og beskyttelse omfattet de fleste. Folk var trygge og respekterte og frie til utøve sin tro, og beskyttet i å gjøre det.
Inter-religiøse diskusjoner fant sted med Profeten i Medina. En gruppe kristne sa sine bønner i en moské etter et møte med Profeten.
Menneskene er et verdensomspennende ummah. Den tid kan komme da en passerende kristen skal si: «Fred være med deg», til en muslim, som skal svare tilbake: «Fred være med deg også».
Medinas grunnlov, noen punkter
Dette er Medinas grunnlov, med noen punkter oppsummert slik:
* Denne grunnlov er gitt av Muhammed, Guds profet. (Punkt 1.)
* Grunnloven omfatter de som har gått sammen og valgt å være knyttet til hverandre. (2)
* Alle grupper det gjelder skal utgjøre et samlet fellesskap. (3)
* Tidligere gjeld skal bli gjort opp. Og alle fanger skal bli satt fri. Fanger skal behandles med vennlighet og rettferd slik det er vanlig for den som tror. (3-12)
* Hver gruppe skal sikre lov og rett for hele samfunnet. (13)
* Ingen skal stå tilbake når det gjelder å opprettholde loven (14)
* Ingen skal i urett gi noen fordeler. (15)
* Alle skal stå sammen mot urett, undertrykking og det som er galt, selv om det gjelder ens egne. Sosial, juridisk og økonomisk likhet skal gjelde for alle lojale borgere. (16)
* Det skal ikke bli gjort urett mot en jøde fordi han eller hun er jøde. (17)
* Ikke-muslimske minoriteter (jøder) skal ha samme rett til beskyttelse (som muslimer.) (20)
* Jøder og muslimer er ett samfunn. Jøder har sitt system eller tro (din), og muslimer har sitt system eller tro (din). (25)
* Muhammed skal avgjøre om det oppstår uenighet. (28)
* Religiøs frihet skal gjelde for alle, for både muslimer og ikke-muslimer (jøder). Jøder og muslimer skal være ett samfunn. (30)
* En nabo til den som er beskyttet skal behandles som den beskyttete selv, så lenge han/hun ikke gjør skade eller handler galt. (40)
* Det skal gis gjensidig hjelp i tilfelle krig. (45)
* Det skal være gjensidig rådgivning og rettmessig handling for alle. (46)
* Ingen skal bryte inngåtte avtaler. Alle skal hjelpe undertrykte. (47)
* Yatrib (Medina) skal være fredfylt område, og det skal være forbudt med strid og blodsutgytelse mellom statens grupper. (49)
* Alle skal ha samme rett til vern av sitt liv. (50)
* Kvinner skal være beskyttet av sin familie. (51)
* Det skal ikke være beskyttelse for fiender av staten eller deres allierte. (53)
* Muslimer og jøder skal sammen forsvare Medina mot ytre angrep. (54)
* Jøder skal observere og overholde fredsavtaler de blir invitert til, og muslimer skal observere og overholde fredsavtaler de blir invitert til. (55)
* Ingen avtale skal holde muslimer tilbake fra å kunne beskytte sitt system og sin tro. (56)
* De som har undertegnet grunnloven og deres forbundsfeller, skal alle være like for loven. (58)
* Ingen gruppe skal bryte grunnloven. En person som begår lovbrudd, skal alene være ansvarlig for det. (59)
* Ingen sviker eller undertrykker skal ha rett til beskyttelse av loven. (61)
* Alle fredelige borgere skal være trygt og sikkert beskyttet. (62)
* Allah og Hans profet Muhammed skal beskytte enhver fredelig borger av Medina som overholder loven. (63)
(Kilde: Dr. Muhammad Tahir-ul-Qadri m.fl.)
