Irans øverste leder, Ayatollah Ali Khamenei, står overfor store utfordringer. Etter demonstrasjonene i Teheran, med betydelig misnøye og kritikk, må han styrke statens legitimitet, underbygge sin rolle som leder og samle nasjonen så langt det er mulig, rundt felles oppgaver og mål.
Statens legitimitet. Den iranske staten skal være islamsk. Som begrunnelse vises til Koranen og eksemplet til profeten Muhammed (fred med ham). Og for Iran som overveiende shia-samfunn, kommer dette i tillegg: Tradisjonen fra Profetens familie (Ahl ul Beit) med de tilhørende imamer.
Koranen, Profeten og imamene begrunner den islamske staten. Ingen (shia-) muslim er uenig i det. Ta Koranen, som den fremste veiledning. Den behandler riter og individuell etikk. Men omtale av samfunnsmessige forhold, tar likevel større plass. Koranen rettleder i styret av staten. Og hva med profeten Muhammed, som var ?det fremste eksempel? (Koranen)? Han var bønneleder og religiøs opplyser. Samtidig var han statlig leder, med både lovgivende og utøvende makt. Imamene som fulgte Profeten, var gitt den samme autoriteten, i både ?åndelige? og ?verdslige? forhold.
?Å skille mellom religion og politikk,? skrev Ayatollah Khomeini, grunnlegger av den islamske republikken, ?har ingen rot i islam?. At det skal finnes en gruppe ?religiøse? opp mot en gruppe ?politikere?, mente han, er ukjent for islam. Styret må være islamsk, og staten likeså. Irans øverste leder i dag, Ayatollah Khamenei, må begrunne dette.
Lederens autoritet. Profeten var den fremste autoriteten, i ?religiøse? og ?politiske? spørsmål. Han var enerådende leder i staten. Samme autoritet fulgte senere imamer, som representanter for den legitim makt. Hver tid har en islamske leder, lærer man, fordi samfunnet trenger det.
En slik leder er en vali-yi amr: ?person med autoritet?. Det følger av hva Koranen sier: ?Lyd Gud, lyd Sendebudet (Profeten) og lyd de blant dere med autoritet (uli l-amr).? (4,59) Hvem har slik autoritet i dag? Den 12. imamen i rekken, omtalt som vår tids imam, besitter autoriteten, men teologene anser ham som skjult. Hvem styrer i hans sted? Da fins det to tradisjoner. Noen teologer vil avvente situasjonen, til imamen selv skal tre frem. De går inn i moskeen, og konsentrerer seg om religiøse studier. Vi finner dem i mange land.
Den andre tradisjonen, som ble fremmet av Ayatollah Khomeini, argumenterer for ?den rettslærdes styre? (valayat-e faqih). En leder, kunnskapsrik og rettferdig, skal pekes ut av staten, og gis høyeste autoritet. Han blir statens øverste leder. Prinsippet om valayat-e faqih er bygget inn i den iranske konstitusjonen.
Irans leder er Ayatollah Khamenei. Han innehar opphøyet autoritet, som en vali-yi amr. De troende skal følge ham. Men det er reist kritikk mot lederen. Noen mener han steg ned fra sin rolle som overordnet og samlende figur, ved å ta stilling i presidentstriden, og uttale seg om valget. Andre oppfatter at det var riktig, av en sann leder, å gi veiledning og ta standpunkt i denne ENGINEn saker, som kan få betydning for statens fremtid. Den uenigheten er ikke løst. Men det fins en dypere uenighet, om selve prinsippet om den rettslærdes styre. Ayatollah Khamenei må på denne bakgrunn, gjøre klar sin autoritet.
Et splittet samfunn. Det iranske samfunnet er splittet, med uenighet på flere nivåer. Noen uenigheter dreier seg om politikk: Hvordan styrke landets økonomi, og skape arbeidsplasser? Bør statlige foretak privatiseres? Videre gjelder det forholdet til Vesten ? hvordan svare på Vestens innspill? Men det fins en prinsipiell uenighet, om statens karakter og formen for styre.
Og her går det virkelige skillet for den iranske staten: Hvem støtter eller motarbeider en opphøyet politisk orden?
