Her i Norge har vi en ensidig oppfatning om hva som er ?kvinnefrigjøring?. I bunnen ligger bildet av den ?vestlige? kvinnen, der den personlige og individuelle utfoldelsen sterkt står i fokus.
Kvinnen skal kunne gjøre som hun selv vil, arbeide og utdanne seg som hun selv vil, omgås hvem hun vil og til hvilke tider på døgnet hun ønsker, kle seg som hun vil, inngå ?forhold? og skille seg som hun vil ? med ?personlige frihet? som basis. Alle hindringer for dette blir ansett som ?kvinneundertrykkende?. Kvinner som bryter slike hindringer blir presentert som ?selvstendige? og ?frigjorte?.
Takk og pris for at det fins en annen vei! At kvinner kan være stolte og sterke med en annen referanse! Det er kvinner i den tredje verden, med farge fra en annen kultur, eller bevisste og reflekterte kvinner med inspirasjon i religion og tro, som viser vei i dette.
Noen synspunkter rundt dette er fremlagt av feministen Naomi Wolf, og vi refererer fra henne:
Alternativ feminisme
– Den grunnleggende ideologien som fremadstormende feminister i mer tradisjonelle og religiøse samfunn bruker, er svært forskjellig fra vestlig feminisme ? og i en viss forstand atskillig dypere og mer menneskelig.
-Slike feminister har gitt meg sin versjon av kvinners likestilling som er mer familiesentrert enn selvsentrert, og som verdsetter tjenester for fellesskapet framfor tilfredsstillelse av egne behov. De ser ikke sin egen kamp som en kulturell eller ideologisk konflikt mellom menn og kvinner ?
-Det virker ikke aktuelt for slike kvinner å kopiere vårt splittede, individualiserte og ensomme samfunn ? og den kommersialiserte sexrevolusjonen ? som den vestlige og individbaserte feminismen er eksponent for.
– Denne varianten av feminisme, nemlig ideen om at kvinner kan kreve likhet og likevel inneha en viktig stilling i hjemmet, sette familien på førsteplass og se sine rettigheter i lys av fellesskap og åndelighet ? virker som et nødvendig korrektiv til den vestlige feminismens mangler.
-Vestlige feminister bør lære og ikke belære de (afghanske) kvinner som ønsker å være i hjemmet, setter familien først og ser sine rettigheter i lys av fellesskap og åndelighet.
Individ og fellesskap
– I Vesten er det blitt et svært individuelt krav om personlig frihet ? at avgjørelser først og fremst skal tas ut fra kvinners eget valg, i stedet for ut fra hennes rolle som kone, mor, samfunnsmedlem eller religionsutøver.
-Tanken om selvstendige individer kan kombineres med støtte til familie, samfunn og andre bånd.
Vestlig feminisme
– Simone de Beauvoirs betydningsfulle bok Det annet kjønn la grunnlaget for den vestlige etterkrigsfeminismen. Hun var en eksistensialist uten mann, barn eller tro. Hennes arbeid fremstiller naturlig nok kvinnefrigjøringen i en ikke-religiøs, frittstående og individuell kontekst, der ?frihet? betyr selvbestemmelse i stedet for en likverdig integrering i en helhet ? i en familie, i et samfunn eller til og med i Gud.
Ledertrøyen
– Feminismens ledertrøye er nå i ferd med å bli overtatt av kvinner i den tredje verden.
