Spørsmål:
Hva mener Arafat når han sammenligner Oslo-avtalen med en «Hudaibiya-fred»?
Hvordan vil dere forklare følgende klipp fra arabiske aviser:
?The struggle against the Zionist enemy is not a matter of borders but relates to the mere existence of the Zionist entity.? (PLO spokesman Bassam-abu-Sharif, Kuwait News Agency, May 31, 1996).
?The strategic goal is the liberation of Palestine from the Jordanian River to the Mediterranean Sea, even if this means that the conflict will last for another thousand years or for many generations? (Faisal Husseini, interview with Al-Arabi [Egypt], June 24, 2001).
?The battle will not end until all of Palestine is liberated? (Arafat, Voice of Palestine, November 1995).
?Be blessed Gaza, your sons are returning; Jaffa, Lod, Haifa, Jerusalem ? you are returning? (Arafat, quoted in Ma?ariv, September 7, 1995).
?After the establishment of a Palestinian State in all of the West Bank and Gaza, the struggle against Israel will continue? (MK Azmi Bishara, Ha?aretz weekly supplement, 22 May 1998).
?[Our aim is] to eliminate the State of Israel and establish a purely Palestinian one? (Arafat, Closed session with Arab diplomats in Europe, January 30, 1996. Quoted in the Middle East Digest, March 7, 1996).
“We may loose or win, but our eyes will continue to aspire to the strategic goal; namely, Palestine from the [Jordan] to the sea.” (West Bank Fatah chief Marwan Barghouti, New Yorker, July 2, 2001).
Arafat?s comparison of the Oslo Agreements with the Hudaibiya Pact
May 1994: Speech at Johannesburg Mosque. Arafat compares the Oslo Agreement with the Hudaibiya Pact.
May 1998: Interview with Egyptian newspaper. ?The fate of the Oslo Agreements will not be different than that of the Kuraish agreement.?
November 1998: ?The Oslo peace is a Hudabiya peace? (November 15, 1998, speech before an assembly of the Jerusalem branch of the Fateh youth).
Ser frem til et oppklarende svar på dette.
Svar:
Takk for spørsmål
Hudaibiya er navnet på et sted mellom Jeddah og Mekka. Profeten Muhammed stoppet der, på vei til Mekka som pilegrim. De styrende i Mekka, som var hans fiender, ville ikke slippe ham videre.
Så ble det gjort en fredsavtale. Den innebar et kompromiss. Mohammed måtte vende tilbake. Men han skulle få komme som pilegrim til Mekka senere. Han gjorde det i triumf. Avtalen innledet hans senere seier.
Det er vel dette Arafat tenker på. Men nå er det ikke lenger aktuelt. For Oslo-avtalen er død. Israel har bombet den i stykker. Slik kan det synes som at konflikten er absolutt: Israel mot Palestina. Ingen kompromisser kan være reelle.
Utgangspunktet er ikke endret: Palestina var palestinsk, og ble kolonisert av jødiske settlere. Palestinerne ble fordrevet, for at det eksklusive, jødiske Israel skulle bli til.
Der står vi fortsatt. Palestinerne godtar ikke uretten, og Israel insisterer på å opprettholde den, ja fordype og utvikle den, med stadig utvidelse av bosettinger og kolonier, og avvisning av palestinske rettigheter.
Pessimistisk? Ja, kanskje det. Men også optimistisk, for uretten er så klar, at erkjennelsen rundt den vil vokse, og rettferd bli gjenopprettet.
På ett eller annet vis. Kanskje likevel med kompromisser? Palestinske ledere er vel frustrerte rundt det samme. De kan komme med sprikende signaler.
