Spørsmål:
Hei!
Det gjelder Midtøsten. Jeg vet ikke om du har tid, men dette grubler jeg på, og jeg vil gjerne ha din mening. Håper du finner tid til å svare.
Er det slik at de fleste (alle?) arabiske land ønsker israelittene «på sjøen»?
Saudi Arabia har kommet med et fredsforslag, men er dette bare spill for galleriet? Er ikke 6-dagers krigen et stående bevis på at de (og mange andre arabiske land) egentlig ønsker Israel «dit pepper`n gror»?
Aksepteres Israel som et land av alle araberland?
Hvilke land (arabiske og ikke-arabiske) aksepterer ikke Israel som et land? (Jeg regner med at det er flere enn Irak og Iran.)
Hvis Palestina blir egen stat, og får grenser som det skapes enighet om, vil da palestinerne og de arabiske allierte stoppe terroren?
Jeg er blitt fortalt at årsaken til 6-dagers krigen var at araberlandene ikke ville akseptere at palestinerne ble fratatt deler av sitt land. De trosset FN som hadde gitt Israel land, og gikk isteden løs på Israel for å fjerne det fra kartet. Israel greide utrolig nok (heroisk) å sto imot, i tillegg til at de presset palestinerne ytterligere tilbake. Historisk så er vel dette et gjentagende fenomen, nemlig at når et land (som f.eks. Israel) blir angrepet, så svarer man ved å okkupere nye områder, hvis man har mulighet for det. På denne måten får man mere land, og større makt.
Det jeg prøver å spørre deg om er: Ville det ikke ha vært fred i Midtøsten hvis araberlandene hadde akseptert Israel fra starten av? Da hadde man vel ungått 6-dagerskrigen?
Hvordan kan araberlandene akseptere Israel idag, hvis de ikke kunne gjøre det før -67?
Det vil vel aldri bli fred i Midtøsten så lenge enkelte araberland ikke aksepterer Israel (og så lenge Israel og USA ikke godtar Palestina som en egen stat)?
Jeg håper på svar.
Med vennlig hilsen
Per Chr. og Martin
Svar:
Takk for dine spørsmål. La meg svare samlet slik:
Hva mener arabiske land om "israelittene"? For det første: Hva mener de om Israel? Israel som stat er lite ønsket. Arabiske land erfarer Israel som en "inntrenger", et fremmed element som med makt er plantet inn i hjertet av den arabiske verden. Israel har alltid gått hånd i hånd med ledende Vest-makter/imperialistmakter: først England, og nå USA. Israel er nok for mange av dem en svøpe, som de har vanskelig for å avfinne seg med.
Men flere arabiske land har avfunnet seg med Israel, og inngått fredsavtaler med det. De har opprettet diplomatiske forbindelser med Israel, som tegn på anerkjenning (Egypt og Jordan). De står i hvert fall offisielt for det synet at alle stater i området, Israel inkludert, har rett til å eksistere innen trygge og anerkjente grenser. Det innbefatter også statenes befolkning (slik som "israelittene").
Hva enkelte måtte mene i sine "hjerter", vet jeg ikke. Men jeg tviler sterkt på at noen ønsker å kaste "israelittene" (dvs jødene) "på sjøen". Spørsmålet er vel heller dette: Skal jødene aksepteres med en egen (og eksklusiv) stat Israel (som gir fordeler og spesielle rettigheter til jøder, på palestinernes bekostning)? Eller skal jødene ("israelittene") tilbys å leve sammen med palestinerne (og selv være "palestinere"), i en demokratisk og samlende stat?
Der tror jeg det siste standpunktet dominerer. Jødene inviteres til å bo i Palestina, med like rettigheter som alle andre. Men ikke med eksklusive rettigheter, i en egen jødisk stat. Skjønt flere synes å avfinne seg med dette også.
Jeg nevnte at arabiske land har godkjent Israel. Det har PLO og Yassir Arafat også gjort. PLO og Israel har gjensidig anerkjent hverandre bl.a. ved Oslo-avtalen. Alle tidligere vedtak i PLO, som strider mot denne gjensidige anerkjenning, ble i 1998 annulert av Det palestinske nasjonalrådet, som er PLOs høyeste myndighet.
Formelt har hovedpartene altså anerkjent hverandre. Men viktige spørsmål gjenstår: om godkjenning av en palestinsk stat, om grenser, om palestinske flyktningers rett til å vende tilbake, om Jerusalems status, etc.
Dersom man finner løsning på slike spørsmål, skal alle arabiske stater stå klare til å gi full anerkjenning av Israel, slik det fremkommer i Saudi-Arabias fredsplan.
Men igjen: Hva mener man i sine "hjerter"? Det er ikke godt å si. Samtidig styres politikk av de faktiske forhold som eksisterer. Israel er en veldig krigsmakt, som dessuten støttes av USA. Mange arabiske stater kan selv være kunstig skapte enheter, med herskende familier som primært ønsker fred og stabilitet i regionen, gjerne i allianse med USA. Palestina-spørsmålet er for dem et lite ønsket uromoment, som de gjerne ser løst, gjennom USA eller på annet vis, og Israel i seg selv oppfattes ikke som hinder for det.
Som sagt: Det finnes sikkert flere synspunkter. Og FN som du refererer til, har gitt uttrykk for sine. Kort noen kommentarer til dem.
Hovedforsamlingen "anbefalte" i sin tid å dele Palestina, i en jødisk og en palestinsk stat. Forsamlingen kan ikke mer enn å "anbefale", og den har slett ikke myndighet til "gi" palestinsk land til for eksempel Israel. Men med "anbefalingen" gikk jødiske styrker straks i gang med å ta palestinsk mark, med militære midler. Araberne godtok ikke dette.
Israel ble etablert på land som var tatt fra palestinerne. Palestinere ble fordrevet for å gi plass for den jødiske staten. Motsetningene var skapt, og fiendeskap ble en realitet. 6-dagerskrigen kom som en logisk forlengelse av det.
Konflikten lever videre. Og hvis vi holder oss til FN, så har Hovedforsamlingen også uttrykt, og med samme tyngde som delingsplanen, nevnt over:
Å erverve landområder med våpenmakt (som tilfellet er med Israel) er utillatelig (res. 2949). Alt land tatt av Israel skal altså gis tilbake.
Palestinske flyktninger må få vende tilbake til sine hjem (res. 3089). Flere millioner palestinere skal tilbake til det som er Israel.
Folk under fremmed undertrykking har rett til å føre væpnet kamp mot undertrykkingen, og palestinerne er et slikt folk (res. 3070). Palestinernes væpnete opprør er rettferdig.
Å forflytte folk, endre fysisk og befolkningsmessig okkuperte områder, ødelegge byer og landsbyer, og opprette israelske bosettinger, er ikke holdbart og er gyldig (res. 3089). En forutsetning for den israelske staten, nemlig at jøder flyttes inn, mens palestinere flyttes ut, er altså ikke akseptabel.
Alt dette er ikke mindre "bindende" for det internasjonale samfunn å holde seg til, enn den nevnte "delingsplanen". Det bør man ikke glemme.
Om holdninger i araberlandene endres? Maktforhold endrer holdninger. Men bare til en viss grad. Og særlig om urett består.
Hvilken urett består i Midtøsten?
Den som er begått mot palestinerne?
