Navnet hans er blitt et begrep, takket være det medmenneskelige arbeid han driver. Vi har alle noe å lære av ham.
Det begynte for førti år siden. Abdul Sattar kjøpte en varebil og gjorde den om til ambulanse. Med den ville han tjene de fattige.
Han hadde ingen utdannelse. Men han ønsket å gjøre noe for sine medmennesker. Bakgrunnen var at han hadde sett sin mor dø, lam, uten noen til å hjelpe seg. Nå ville han selv hjelpe.
Bilen ble et velkjent syn i landsbyen der han bodde. Med den kjørte han syke til hospitalet, og døde til stedet de skulle gravlegges.
Selv levde og kledde han seg enkelt. Han sov på fortauet.
Etter en stund kunne han åpne et kontor. Han ble hentet dag og natt. Men bød noen penger for reisen, pleide han å takke nei. Han gjorde bare sin plikt mot Gud, sa han.
Det hendte folk ville hjelpe, og da fikk de slippe til som frivillige. Eller de kunne få gi en gave. På det viset vokste arbeidet.
Han åpnet et lite sykehus for kvinner og barn. Også andre prosjekter kom til.
Han giftet seg med Bilkis, en from og enkel kvinne, i hvit, islamsk drakt. Hun hjalp ham videre i arbeidet.
Snart omfattet virksomheten dette:
Ambulansetjeneste med 300 biler.
En mobil klinikk.
To fødestuer.
17 helsesentre.
En førstehjelpsstasjon.
Åtte institusjoner for mentalt svekkede.
En sosialt senter for et stort antall nødstilte, gamle, funksjons?hemmede, foreldreløse, stoffbrukere.
Et velferdssenter for syke med tuberkulose eller kreft.
Begravelsestjeneste for fattige.
Rundt 500 deltar nå i arbeidet. 40% av dem er kvinner.
Abdul Sattar er fortsatt med og deltar i praktisk arbeid.Han kjører ambulanser, og vasker og begraver uidentifiserte døde, som foreskrevet i Islam. Eller etter andre regler, om det gjelder ikke-muslimer.
Han tjener menneskeheten, uten hensyn til rase eller tro.
Og vi kan føye til at det gir ham det privilegium å kunne svare for seg, når han en gang skal møte sin Gud. Som vil stille oss alle til ansvar, i tråd med profeten Muhammads utsagn under.
Profeten sa:
«Gud vil si på Dommens Dag:
«Barn av Adam! Jeg var syk
og du besøkte Meg ikke.»
Mennesket vil spørre:
«Herre! Var Du syk? Kunne jeg besøkt Deg?
Du, Mester over alle verdener!»
Gud vil svare:
«Et menneske som Jeg hadde skapt var sykt
og du besøkte ham ikke.
Men du visste at gikk du til ham,
fant du også Meg.»
Gud vil si: «Barn av Adam! Jeg var sulten
og du ga meg ikke å spise!»
Mennesket vil spørre:
«Du, Herre over alle verdener!
Kunne jeg gitt Deg å spise?»
Gud vil svare:
«En av Mine tjenere var sulten
og du mettet ham ikke.
Men du visste at ga du til ham,
ga du også til Meg.»
Gud vil si:
«Barn av Adam! Jeg var tørst
og du ga Meg ikke å drikke!»
Mennesket vil spørre:
«Du, skapelsens Herre!
Hvordan kunne jeg gitt Deg vann?»
Gud vil svare:
«Noen Jeg hadde skapt var tørst,
og du lot ham ikke få drikke.
Men kom du til ham i barmhjertighet,
kom du også til Meg.»
