Vi har fått ny regjering. Bondevik er statsminister. Som sjef for regjeringen har han hovedansvar for å lose oss gjennom så vel innenrikspolitiske som utenrikspolitiske spørsmål.
Norge ønsker en rolle i Midtøsten, som megler og fredsskaper. Da kreves balansekunster, og evne til å se hva som er rett og galt. Bondevik har trampet ut i. Og vi er faktisk usikre på hva han mener, om et sentralt og brennende spørsmål som Jerusalem. La oss se på byens status.
Jerusalem
FNs Hovedforsamling vedtok i 1947 at Jerusalem skulle være et “corpus separatum”, et separat område under FNs administrering. I strid med dette vedtaket tok Israel den vestlige delen av byen under krigen i 1947. Israel tok så den østlige delen av byen under krigen i 1967. Således har Israel tatt over, eller okkupert, hele Jerusalem, i strid med FNs vedtak.
Israel har okkupert Jerusalem, ja, mer enn det, for Israel har innlemmet byen, inn i den israelske staten, tross protester fra hele verden.
Skal Israel slippe unna dette, og bli gitt suverenitet over Jerusalem ? Skal krigsmakt og okkupasjon lønne seg? – På bekostning av den andre parten, muslimene, som blir fratatt politiske rettigheter i byen.
FN
FN sier nei. Israels okkupasjon skal ikke legitimeres. En rekke resolusjoner både i Sikkerhetsrådet og i Hovedforsamlingen fordømmer Israels okkupasjon av byen. FN viser til Jerusalems “status”, og den “legale status”, eller “spesielle status”, som det stadig heter.
Og den eneste “status”, “legale status” og “spesielle status” som Jerusalem innehar, er slått fast i FN-resolusjonen av 1947, nr. 181.
Den israelske okkupasjonen er ulovlig.
EU mener det samme. EU holder fast ved FN-resolusjon 181, om Jerusalem som et “corpus separatum”, et separat område, som nå er hærtatt av Israel.
De aller fleste stater står på det samme standpunktet – og avviser for eksempel å flytte ambassadene sine til Jerusalem, for ikke å gi den israelske okkupasjonen legitimitet.
Også USAs ambasade forblir i Jerusalem, selv om USA for en tid tilbake, etter lobby-virksomhet, vedtok å flytte den til Jerusalem. Og forsegle israelsk okkupasjon?
Bondevik
Bondevik underskrev i 1995 på en henstilling til den daværende regjeringen om å flytte den norske ambassaden fra Tel Aviv til Jerusalem. Oppropet gikk inn for at Jerusalem skulle anerkjennes som Israels “hovedstad”.
Oppropet ville, og Bondevik ville(?) legalisere den israelske okkupasjonen. Og følge USAs eksempel.
Nå har både USA og Bondevik villet avvente den politiske utviklingen, før vedtaket effektueres, og standpunktet følges opp.
Men vedtaket er fattet, og standpunktet er tatt. Om at Israel skal innlemmes Jerusalem.
Vil det tjene freden i Midtøsten?
