Vi er alle mot terrorisme, i prinsippet. Men kan strides om når ordet er relevant. Begrepet brukes gjerne om andre, mens vår side øver legitim vold.
Israel slipper bomber over boligområder, og raserer sivile arealer, i søken etter mistenkte personer. – De terroriserer sivilbefolkningen, for å lete frem motstandsfolk! – Eller bedriver berettiget forsvar, i kampen mot terrorister! Det avhenger av øynene som ser.
Vi holder oss til Israel, og palestinske selvmordsbomber. En muslimsk forstander i Oslo har uttrykt sympati for den slags aksjoner, om de er rettet mot militære mål. Han utpekes til å støtte terrorisme.
Men standpunktet er ikke nytt. Andre har hatt tilsvarende meninger, uten at det har skapt reaksjoner. Den prinsipielle siden er denne: Om noen i et okkupert samfunn går bort til okkupantsoldater, og sprenger dem og seg i lufta – hva slag aksjon er det? (Israel er okkupantmakt.)
Selvmordsbomber kan være legalt! Slik lød en overskrift i avisa Ny Tid (4.april 2003). – Hvis gutta på skauen brukte selvmordsbomber mot tyske okkupasjonsstyrker under krigen, ville ikke folk ha kalt dette for terrorisme. Nordmenn hadde en legal rett til å forsvare landet sitt.
Det sa Arbeiderpartiets justispolitiske talsmann, Knut Storberget, til avisa. Han og kollega Inga Marte Thorkildsen (SV) var enige: – Å bruke selvmordsaksjoner mot militære for å forsvare landet sitt, kan ikke betegnes som terrorisme.
Thorkildsen føyde til: – Problemet er at terrorisme er et veldig ullent begrep. Det blir definert ut ifra de til enhver tid rådende politiske forhold.
Rådende politiske forhold. Og personlige standpunkt.
Ta et annet eksempel. En iransk opprørsgruppe kalles Folkets Mojahedin. Den har lenge stått på USA terrorliste. En rapport fra det amerikanske utenriksdepartementet til kongress (31. oktober 1994) slo fast blant annet dette: “Mojahedin er (.) fremst i å drepe amerikanske ansatte i Iran.” Siden 1981 har organisasjonen “tatt ansvar for å myrde tusener av iranere som de hevder er agenter for regimet.” Organisasjonen har “samarbeidet med Saddam Hussein i brutal undertrykking av det kurdiske opprøret.” “Saddam Hussein ga våpen og penger, samlet sett anslått til hundre millioner av dollar, til Mojahedin.”
I boka “Ayatollah vender hjem” (Aschehoug 1982) pekes det også på hvordan Mojahedin “fant ut at terrorisme var eneste utvei”, for å nå ønskete mål.
Nå rehabiliteres organisasjonen! Den opererte lenge i Irak, under Saddam Husseins vinger. I dag har USA gitt medlemmene “beskyttet” status, etter Geneve-konvensjonen. For organisasjonen kan brukes mot Iran!
Det skriver tidsskriftet The Middle East (oktober 2004). Som spør om det finnes “gode” terrorister.
Mojahedin har støttespillere i Norge. I en halvsides annonse i den prestisjetunge avisa International Herald Tribune (9.september 04) oppfordres man til å støtte Mojahedin, mot dem som “truer fred og ro i Midtøsten”. Annonsen er underskrevet av en rekke personer, blant dem også disse stortingsrepresentanter fra Norge: Lars Rise (Kristelig Folkeparti), Morten Høglund og Chris. Stensaker (Fremskrittspartiet).
Så finnes det gode og onde terrorister? Ut fra subjektive vurderinger.
